(Første dag etter sommerferien. Beinet til Amilia er helt bra igjen, men hun måtte sy og nå har hun et arr.)
Jeg våknet opp, trøtt som bare det. Jeg gruet meg ekstremt til å gå til skolen, hva om Alex skulle begynne på samme skole som meg. Jeg hadde ikke snakket med han en eneste gang etter at han hadde kommet på besøk og jeg åpnet opp om hvorfor jeg ville ende livet mitt. Han synes sannsynligvis at jeg er en freak og det er sikkert derfor han har unngått meg. Jeg selv har virkelig blandede følelser om Alex, men jeg har ikke tenkt til å dømme han før vi blir bedre kjent. Fordi jeg har lyst til å bli kjent med han, han reddet livet mitt tross alt.
Jeg gikk inn på badet og studerte meg selv i speile. Arret var der fortsatt, ikke at jeg egentlig trodde at det hadde forsvunnet. Plutselig så jeg en postIt-lapp festet på toppen av speilet. Jeg var ikke høy nok til å rekke opp så jeg klatret opp på doen for lese hva det sto. "Gud så fin du er i dag" Jeg tok ned lappen og begynte å kle på meg. Jeg valgte å gå med det jeg pleier å gå med: en hvit hettegenser med "fuck off, I'm not cute" skrevet i svart og den svarte, hullete denim buksa mi. Etter jeg var ferdig med å sminke og kle meg gikk jeg ned på kjøkkenet hvor mamma og pappa satt å drakk kaffe og snakket.
«God mogen»
«God morgen. Har du husket å mate katten?»
«Jada»
«Skrev en av dere en lapp til meg?»
Mamma og pappa så forrvirret henn på hverandre men ristet på hodet begge to.
«Nei, hvorfor lurer du vennen?»
«Ingenting, jeg fant bare en lapp inne på badet mitt»
Mamma så spent på meg
«Hva sto det?»
«Gud så fin du er i dag»
«Awww... kanskje du har fått en hemmelig beundrer?»
«Hvis det er saken så er det litt creepy for den var ikke der i går kveld. Som betyr at da må de ha sneket seg inn på rommet mitt når jeg sov.»
«Vel det er jo sant, du må si ifra hvis det skjer igjen da.»
Jeg laget det jeg alltid gjør, ristet brød med smør og sukker. Jeg satt meg ved borde og så henn på broren min som satt ovenfor meg.
«Hvem er det du snakker med?»
Han så opp fra telfonen sin og stirret litt på meg før han fortsatt å se på telefonen sin igjen.
«Ingen du trenger å bekymre deg om.»
«Neivel da»
Jeg begynte å spise på maten min, men samtidig som jeg satt der å knaste på det svidde brødet mittt så kom det opp en livstruende tanke i hodet mitt: det er skole i dag og det er første dagen min på videregående. Jeg begynte å tenke på Alex igjen, hva skulle jeg gjøre hvis jeg møtte på ham. Skulle jeg si «hei» og gå å gi han en klem? Skulle jeg vinke beskjedent, eller skulle jeg ikke gjøre noen ting? Jeg ble sykt stresset av alle disse tankene som føyk rundt i hodet mitt. Jeg visste rett og slett ikke hvor jeg skulle gjøre av meg! Jeg prøvde å slå fra meg disse tankene å gjorde meg klar for å gå til skolen. Jeg matet katten og ga henne et lite kyss på hodet før jeg tok på meg skoene og jakka mi. I det jeg gikk ut av huset satt Alex seg på motorsykkelen sin og kikket opp på meg.
«Vil du sitte på?»
Jeg studerte han nøye, tullet han? Det var en times gåtur til skolen, så det å sitte på med Alex hørtes ikke så verst ut.
YOU ARE READING
Saved
Teen FictionAmilia skulle ende livet sitt, men blir stoppet av Alex som tilfeldigvis kjører forbi. Hva skjer etter dette? Vel det må du nesten lese å finne ut selv. Dette er min første historie som noen gang har sett lyset så jeg har veldig lyst til å få tips o...
