Eg våknet våt og kald. Det var ei jente rett ved siden av meg. Ho la seg ned og ledde. Eg skjønte ikkje koffor so eg bare mumlet eit takk, men eg var for sliten til at det kom ordentlig ut. Eg la meg ned av utmattelse. Eg såg opp mot himmelen. Det hadde startet å bli mørkt. Jenta hadde stoppet å le. Vi bare lå der begge to og såg opp mot himmelen som var oransje gul rosa aktig. Ho hadde redda livet mitt. Eg burde si noke meir, men no var eg for sliten. Ho var sikkert også sliten. Eg hadde tårer i augene. Var Lucas død? Han kunne ikkje vere det. Eg startet å få flere tårer i augene. Koffor må himmelen vere so fin når noke so trist skjer?!. Det er bare rart. Eg la handa mi på skuldra hinna "Louise". Eg var for sliten til å sei noke ordentlig. Ho svarte meg "Karen". Karen ho heiter karen. Himmelen hadde starta å bli mørk. Eg sovna.
YOU ARE READING
Difficult (Norsk)
ActionDenne er noken år gammel, so eg kjem ikkje til å skrive noke på den. Men eg tenkte folk kan få gleden/lidelsen av å få lest dette :)
