The black sisters

The black sisters 2

KINO

Jeg gikk bortover den mørke gata i et lite strøk som fikk navn etter mannen som bygde det første huset her. Han var kvegbonde og lagde et lite gårdsbruk her. Etter vert flyttet venner og familien hans hit og etter vert ble det en liten by gjemt i sørstatene rett under R'en i sørstatene ikke synlig på kartet. derfor er det ikke mange som kom hit. Det var to ganske fine rancer her som man kunne overnatte på men den ene gikk konkurs og ble revet for tre år siden. Den andre er ganske falleferdig og dyrene der er ganske vannkjøttet. Ellers er det tre matbutikker og noen småbedrifter rundt omkring. Ikke noe å skryte av akkuratt. Jeg skjønner hvorfor dette ikke er et feriemål, men jeg liker meg her.

Akkurat da jeg rundet hjørnet av dagligvarebutikken så jeg Ned's bil stå parkert ved inngangen. Akkurat da kom Ned ut med to store handleposer med ting til tante Karen.

Han snudde seg å ropte på meg.

Jeg gikk bort og han ba meg sitte på.

- jeg hadde håpet du skulle spørre om du kunne sitte på.

- jeg ville ikke plage deg med mine problemer, og jeg tenkte kanskje det var noen som skulle sitte på.

- plage meg?! Jeg vill at du skal stole på meg og jeg vil være en venn du kan fortelle allt.

Jeg hadde lyst til å svare at jeg stolte på ham, men akuratt da løp gisella over veien!

- jeg trodde du fanget henne?!

- jeg gjorde det!

Ned hoppet ut av bilen og fant fram en striesekk og snek seg bak gisella som sto og badet i lyset fra frontlyktene.

- har deg! ropte han og stappet grisen inn i sekken.

- nå skal du hjem! Han puttet grisen inni varebilen og ga den noen ferske epler fra det store ville epletreet som er ett av minnesmerkene i byen vår. Jeg plukket litt gress fra veikanten som gisella kunne boltre seg i.

- det skulle holde til vi er hjemme fra kinoen. Ned så på klokka og ga fra seg et gisp.

- det starter om fem minutter og vi har ikke bestilt biletter ennå.

Vi kastet os inn i bilen og kjørte så fort vi kunne.

Vi kom stormende inn akuratt da damen bak skranken skulle til å stenge.

- Vent! ropte Ned

-vi må ha to biletter til den filmen! Sa jeg mens jeg pekte på et stort banner som hang forran disken med bilde av en dame ikledd svart trang frakk og solbriller.

Typisk spion film tengte jeg.

- greit men bare for dere turtelduer. Sa damen og gikk bak skranken og fisket fram et par biletter med samme bilde som på banneret.

Jeg kjente at jeg rødmet.

Ned ga henne femten dollar og vi løp inn.

- behold resten! rakk han akkurat å si før jeg dro ham inn i salen der reklamen var i full gang.

- der sitter de. Ned trakk meg bort til noen ungdommer som satt øverst i salen.

- Næimen Ned! Har du fått deg... Sa han og pekte i retning meg.

Jeg skulle til å protestere men Ned sa.

- vi får se. Han smilte og blunket til meg.

Jeg rødmet og trodde jeg skulle sprekke igjen! Han likte meg virkelig! Betraktet han oss som...

Før jeg rakk å tenke noe mer startet selve filmen.

Filmen var av den klassiske typen... Du skjønner hva jeg mener.

En hemmlig agent spionerer på fienden Og faller pladask for ham.

Sammen levde de lykkelige sammen.

Under filmen hadde jeg satt blikket i en av jentene som var med i følget av Ned's venner.

Hun var brun i huden akkurat som meg og høy, slank og hun var veldig pen, men hadde litt mye sminke på.

Jeg likte henne...tror jeg, jeg hadde ikke snakket med henne, men hun virket snill.

Når filmen var ferdig gikk jeg bort til henne og hilste.

- hei, jeg heter heather. Hyggelig å møte deg.

- Luddmila. Jeg hører at du er den heldige utvalgte.

- hæ? Jeg så uforstående på henne.

- Ned. Hun nikket i retning ned, som sto å snakket med en som han hadde sagt het Cyle.

- ååå... Jeg klarte ikke å holde inne et smil.

- vi er ikke egentlig... Ja du vet hva keg mener.

- sammen?

- ja det var det jeg skulle si ja. Jeg var veldig flau men samtidig litt glad.

Ned og cyle kom bort til oss.

- Damer, blir dere med på resturang og spiser pizza?

- Cyle... Vi har ikke bil.

- dere kan sitte sammen med gisella på lasteplanet. Sprakk det ut av meg.

Alle begynnte å le.

Det var ganske god stemning da vi kjørte til resturanten.

Cyle sto og kikket gjennom det lille vinduet mellom setene forran og fortalte vitser, mens jeg, ned og luddmila satt framme.

En gang bet gisella Cyle i beinet og han hylte som en jente.

- Neste gang vi kjører sammen, skal jeg kjøre og ned stå her!

Jeg kunne se at ned geipet til han i speilet.

Vi spiste på. En koselig pizzeria i utkanten av byen.

Vi satt å småpratet til nesten midnatt.

Mobilen min ringte.

- hallo hvem er det?

- mamma! Hvet du hvor mye klokka er?!

-eh... Nei.

- kvart på tolv!

- jeg kommer! Sa jeg og prøvde å si til Ned at vi måtte dra uten å forstyrre mamma.

- vi må dra nå. Sa ned til de andre.

På vei hjem kikket jeg på bildene på mobilen min.

Det var noe som ikke stemte men jeg vet ikke hva.

Jeg la meg i senga fult påkledd og prøvde å finne ut hva det var som var så rart med bildet.

Etter en time sovnet jeg uten noe videre svar.

Del 3 kommer snart...