The black sisters

Brevet

Det var ganske idyllisk å sitte her å se på allt det som foregikk.

På tunet sto det kuer og beitet sammen med den brune valakken vår castanje.

På gårdsplassen sto heater og kastet en pinne til snoggy den hvite og brune cockeren hennes.

Mary gikk rundt med celner mens jennie som bare er to år satt på ryggen.

I vinduet til kjøkkenet kunne du se tante karen stå og lage middag til alle arbeiderne.

Vi spiste alltid sammen alle på gården, og det var ganske koselig, spesielt siden jeg satt ved siden av Ned en ganske søt arbeider som startet her i fjor. Han hadde mørkebrune øyne og brunt hår og og var veldig høy og hadde store muskler.

Men denne middagen klarte jeg ikke å tenke på noe annet en brevet og fly biletten. Jeg måtte finne en unnskyldning til å dra. Tusen spørsmåll surret rundt i hodet mitt.

Hvorfor hadde pappa sendt dette brevet?

var det pappa som hadde sendt dette brevet?

Var pappa i live?! Hvor var han nå?!

Hadde det skjedd noe spesielt? Trengte han hjelp?

Hvor var søstrene mine? Hvor mange søstre har jeg?!

Ned måtte ha merket at jeg virket lit fjern for han spurte

- går det bra? Er du syk?

- nei! Det går bra, jeg bare tengte. Sa jeg og kjente at jeg rødmet.

- du vet du kan si allt til meg, jeg er din venn.

Jeg hadde aldri egentlig pratet ordentlig med han men han virket hyggelig og han var veldig søt. jeg ble veldig glad da han betraktet meg som en venn.

Kanskje han likte meg, jeg var jo høy og slank....?

Når jeg var ferdig å spise gikk jeg opp på rommet og pakket. Jeg skulle jo dra jeg visste bare ikke hvordan.

"Dunk dunk" det banket på døren og der sto Ned.

- hei. Kan jeg komme inn?!

Hjertet mitt hoppet inne i brystet på meg.

-ja selfølgelig. sa jeg og merket at jeg sperret for døren jeg gikk til side. Det føltes ut som jeg skulle sprekke!

- skal du dra?! Sa han og kastet et blikk på kofforten som lå på senga!

Å dumme meg jeg hadde glemt å rydde den vekk!

-ehh ja jeg skal til san fransisco. Men du må love å ikke si det til noen! Sa jeg kjapt.

Av en eller annen grunn stolte jeg på ham.

-Hvorfor?!han så spørrende på meg som om han lurte på om jeg var gal som bare stakk av uten å si noe.

Jeg tokk lappen jeg hadde fått og stakk den i hendene hans og han leste.

- jeg trodde du var foreldreløs!

- det trodde jeg også helt til nå. Men jeg aner ikke hvor søstrene mine er. jeg vet ikke engang hvor mange søsken jeg har!

Det ble en pinlig pause mens jeg stirret ned på arket, uten noe videre svar på hva jeg skulle gjøre. Men en ting visste jeg, jeg skulle finne søstrene mine!

- Ned!

Jeg skvatt og ble hvit som et spøkelse da jeg så ansiktet til jerry delvis skjult av et munn-bind stikke inn gjenom vinduet til rommet mitt som lå i andre etasje.

- oh.. Sorry for at jeg forstyrrer sa han med et lurt blikk og så fra meg til Ned.

- jeg malte andre etasjen skjønner dere. Han snudde seg å så på ned.

- Du må finne gisella, hun har stukket av igjen!

- kommer! Sa ned og rødmet litt før han løp ned trappa og tokk med en pose med gisellas grisefór.

Jeg var litt lettet for at han dro, det var ganske pinlig og snakke med han, selv om jeg likte han veldig godt.

Jeg skulle til å gå ut, men da jeg opnet døren falt det en lapp ned på gulvet.

Jeg tokk opp lappen og leste den.

"Jeg og noen venner skal på kino i kveld kl 8, har du lyst til å være med? Jeg har lyst å bli bedre kjent med deg. Ned"

Jeg gledet meg som en liten unge! Jeg skulle ta på meg de fineste klærne jeg hadde!

Jeg lurte på hvem vennene hans var, var det ungdomskrimminelle eller var det mere ordentlige folk. Jeg håpet på det siste, for ned er en grei gutt.

Da kom jeg på det første problemet, jeg hadde ikke bil. Jeg turte ikke spørre ned om han kunne kjøre med meg på passasjersiden. Og med mary eller jerry ble det bare kleint, de har jo vært foreldrene mine siden jeg var sju, men jeg ville ikke at de skulle blande seg opp i private deler av livet mitt.

Klokken gikk som et damp lokomotiv, det er egentlig litt ironisk at jeg sier det på den måten for klokken hadde en gang hørt til et damp lokomotiv. Mary er veldig interesert av å finne ting som ingen andre har, det meste kjøpes på loppemarked. En gang kjøpte mary en sofa, tre dager etter hadde alle i huset lus.

Tante karen hadde laget egen lusekur som var laget av sprit og noen forskjellige oljer så alle på gården gikk rundt og luktet alkohol, så ingen kunne dra i butikken eller nærme seg hønene.

Jeg skiftet til en blå tunika med hvite striper og en lyseblå bukse.

Jeg passet på å ikke ta på meg høy helte sko for jrg skulle ta bussen kl 6.15 og det var et stykke å gå til nærmeste buss.