Sommerferien

Del 7

Wilma pov

Jeg sto i kø ved kiosken for å kjøpe meg en belgisk vaffel og noe å drikke. Jeg var helt i min egen verden da to hender ble plassert foran ansiktet mitt. Jeg skvatt og hoppet bakover men krasjet i noen. personen tok bort hendene og jeg snudde meg fort rundt. Der sto selvfølgelig Henrik. Jeg himlet med øynene til han og snudde meg tilbake. Det var nå min tur til å bestille så jeg bestilte en belgisk vaffel med sjokoladesaus og en flaske med cola. Healthy i know. Mannen i kassa ga meg det jeg bestilte og jeg betalte. Jeg gikk bort til en benk i nerheten og satt meg ned. Henrik fulgte etter. Jeg tok en bit av vaffelen.

«Kan jeg få en bit?» spurte Henrik og uten at jeg rakk å svare tok han en bit. Jeg slo han i armen og ga han et drepende blikk.

Jeg tok noen biter til jeg ikke orket mer og ga den til den irriterende broren min. Jeg åpnet cola-flaska og tok noen slurker. Jeg satt på en benk å så utover campinplassen og uten at jeg rakk å reagere snappet Henrik til seg colaen min.
«Henrik! Gi deg! Gå og kjøp deg din egen drikke!» ropte jeg.

Jeg gikk ned fra benken og begynte å gå nedover mot stranda. Henrik fulgte etter meg så klart. Jeg gikk ned mot brygga, fordi jeg ikke hadde noe bedre å gjøre.
«Skal du bade?» spurte Henrik og gikk bak meg.
«Nei det skal jeg ikke» sa jeg og satt meg ned ved en benk og så utover vannet. Jeg tok opp telefonen fra lomma mi og snappet noen folk som var hjemme eller i syden. Det var en gutt som hadde lagt meg til så jeg aksepterte og sendte en snap, og spurte hvem han. Han åpnet med en gang og sa at han hadde møtt meg og gitt meg hettegenseren sin. Da kom jeg på hvem det var. Jeg sendte en snap av stranda. Henrik bare satt på brygga med beina ned i vannet. Jeg tok av meg skoa og sokkene, og satt meg siden av han. Vi satt bare å snakka i en stund om hva faen vi skal gjøre på denne campingplass uten noen venner eller folk å henge med. Henrik er egentlig ganske snill, selv om han er irriterende. Og han er en kul, fordi vi nesten aldri krangler eller noe.
«Er du sikker på at du ikke vil bade?» spurte Henrik og tok meg bak på ryggen. Å nei hva faen skal han nå.
«NEI JEG VIL IKKE BADE!» ropte jeg til han, men han dyttet meg i ryggen med høyrehånda. Så falt jeg ut i med alle klærne på. Jeg falt rett ned i det kalde vannet, og holdt pusten. Jeg svømte opp mot overflaten, og når jeg endelig hadde fått hodet over vann ropte jeg.
«HENRIK!! DIN JÆVLA FITTE!» men nå satt han ikke ved vannkanten lenger han hadde løpt sin vei. Jeg prøvde å komme meg opp på brygga igjen men den var så høyt oppe at jeg ikke klarte å løfte meg opp. Så kom det en gutt på brygga mot meg.

«Skal du ha hjelp» spurte han og ga meg en hånd når han bøyde seg ned.

«Ja takk» sa jeg og tok tak i hånden hans.

Han var sterk og klarte å løfte meg opp med bare en hånd. Nå lå jeg bare helt flat på brygga og bare pustet tungt.
Jeg reiste meg opp og så på gutten som hadde hjulpet meg. Det var jo gutten som ga meg hettegenseren sin.

«Det er jo deg jo» sa jeg og smilte til han.

«Ja det er meg Willma» sa han og lo.

Jeg reiste meg opp og satt meg på benken igjen. Heldigvis lå telefonen min der og ikke ute i vannet et sted. Det rant vann ned fra håret og klærne mine. Ojda. Jeg går i en hvit singerlett og en hvit bh det er jo nesten gjennomsiktig. Jeg tok meg over puppene og han begynte å le. Han tok meg i hånda og vi gikk fra brygga og ned mot hyttene.