Code 206 - A.W [on hold]

Del 2

Det er en kjølig kveld. Politiet har nettop fått en telefon om et lik inne i en privat båt nede ved havnen. Noen minutter senere står de der på stedet og like etter igjen er hele området avsperret og blir etterforsket. Dykkere undersøker havbunnen både rundt og under båten, uten hell enda. De vet ikke hva de er på utkikk etter, men håper på å kanskje finne et aktuelt spor eller mordvåpen. Den ene politibetjenten kommer senere på grunn av han egentlig hadde fri. Han hadde sittet i en familiemiddag når noen overordnede ringte han for å kalle han inn. Dette var en liten by på kanten av Norge. Ingen vet hva den heter med mindre de har vært der. Hadde noen hørt navnet uansett ville de plassert det et eller annet sted på kartet uten å ha peling på hvor. De kunne plassert det på en like tilfeldig måte som leken å sette halen på grisen. Han rister bort tanken. Han skal jobbe nå, ikke tenke på en barnelik han hadde på bursdagsselskap som 9 åring. Han leser gjennom den korte rapporten han har fått. At den 6 år gamle jenta hadde stukket av for å gå på nye eventyr og hadde snublet over dette liket. Onkelen er vist så sjokert og kan verken svare på om han bor på jorden eller månen, eller hva som er opp eller ned. Han bretter papiret sammen oglegger det tilbake i lommen. Båteieren døde for 2 år siden av hjertestans, så båten har bare stått der uten å bli tatt i bruk. Ingen har tørt å røre den eller flytte den heller siden de ikke får tak i noen slektninger. Hvis han i det hele tatt har noen slektninger. Hadde han fått kunne bestemme hadde båten vært fjernet for lengst, så kunne en eller annen slektning ta kontakt om de var interessert i å arve båten eller om de bare skulle kvitte seg med den. Sukk, det minner han på at han selv har en båt stående på bryggen en kilometer unna, som trenger ny motor. Han klør seg i nakken som allerede er gjennomsvett. Han går i jakkesett siden han verken fikk takket for maten før han stormet ut eller fikk skiftet. En etterforsker kommer bort til han og forteller tiden liket ble funnet, trolig dødsårsak og dødspunkt. Han nikker svakt og tar imot rapporten. Han skriver under på at han har lest den og hever blikket. Det er da han ser de to personene som står på andre siden av avsperringen. En jente pakket inn i en svart lue, tykk jakke og skjerf rundt halsen. Hun holder hånden til onkelen vedsiden av. De lyseblåe øynene hennes er festet i han. Han blir stående å se på henne lenge før han spørr en etterforsker om hvem de er.

"Det er den seks år gammle jenten og onkelen hennes- de som fant liket" svarer den kvinnelige etterforskeren som går rundt med kamera. Hun knipser noen bilder rundt båten så går hun inn. Han ser etter henne og sefølgelig han etter inn i båten. Stanken overvelmer han raskt. "Å herre, få åpner vinduene og døren, de lukter værre en et likhus." Knurrer han mens han tar opp et lommetørkle som han holder foran nesen og munnen. Den kvinnelige etterforskeren med navnet Zarah ler bare litt humoristisk av han og fortsetter å ta bilder av liket fra forskjellige vinkler. Betjenten blir stående å se på henne men lommetørkledet foran nesen. Han brummer noen ord som ikke kan høres tydelig. En lege kommer inn og han trekker seg til side. "Å, herre-" utbryter han og vifter hånden foran nesen. "Dette gjør meg bare mer og mer glad for at jeg er vegetarianer." Kommenterer han og løfter foten opp fra gulvet som er dekket av strøket blod. Zarah ser opp på han og hever et øyeblikk før hun knipser et nærbilde av likets ansikt. "Hva tror du Christoffer?" Sier hun og retter seg opp for å studere kroppen. Den mørkhårede legen med brune øyne og solbrun hud ser på henne. "Nja-" starter han og setter seg på huk foran liket. "Trolig en mann i sene trettiårene, nordisk opprinnelse .." Han stopper og studererliket nærmere. Han plukker opp en pinsett fra lommen og pirker borti brystkassen til liket. "Jeg tror han ble skutt, men kulen sitter ikke lengre i" sier han og studerer skuddsåret uten kulen. "Det var sett at en måke var inne i båten og spiste av mannen, kanskje den fikk med seg kulen?" Sier Zarah og pirker til øreringene hennes. "Kanskje.." Svarer politibetjenten. Christoffer snur hodet til liket over til siden. "Det er noen små merker rundt halsen, men jeg er ikke sikker. Det kan være teip.." Zarah hever et øyebryn og følger mer inntresert med som om det var endringen på en krimfilm. Han løfter opp hånden til liket og ser på dem. "Vell, han har noen selvforsvars skader på hendene. Så han har ikke gitt seg uten kamp." Sier han og reiser seg. "Jeg kan ikke si noe helt sikkert enda, det er bedre at vi får han til obduksjon"

"Ja, du har vell rett." Sier politibetjenten og i samme øyeblikk kommer noen folk inn med en likpose. Zarah retter på hestehalen og slukker kameraet. "Har dykkerne funnet noe?" Spørr politibetjenten og ser på Zarah. Hun løfter blikket opp fra kameraet og ser på han. "Nei, de vurderer kanskje å avslutte søkingen siden vannet er såpass kaldt." Sier hun og lener seg opp av veggen bak seg.

"Båten da?" Det må da være noe spor etter mordet?tenker han og ser seg rundt i båten.

"Helt tom, ikke et eneste spor. Morderen har trolig dumpet kroppen her, eller så har han vært nøye med å slette alle spor som han kan ha satt"

Politibetjenten drar en hånd over ansiktet av frustrasjon.

"Så vi har en kropp uten noen spor som kan rette oss etter mistenkte mordere?" Spørr han litt irritert og frustrert. Zarah nikker bare. "Kanskje vi kan få tak i måkene som var her?" Sier hun plutselig. "Vi kanskje bare gå rundt å skyte eller fange måker for å finne en bestemt måke som KAN ha en kule i magen. Da får vi bare fugleelskerne på nakken." Sukker politibetjenten og drar hånden gjennom det halvlange mørke håret. Zarah sukker bare når hun innser at de står uten spor.

"Vi får prøve å se gjennom folk som er savnet rundt i Norge og se om vi kan intifisere liket" sier Christoffer og reiser seg når folk begynner å løfte liket opp i likposen. "Så får vi finne ut om det er noen som kunne ønske å skade han eller lignende" fortsetter han og nå ser politibetjenten litt mer optimistisk ut enn han var for to sekunder siden. De snur seg alle tre og går en og en ut sv båten. Like etter kommer personene som bærer likposen. Pressen har allerede begynt å samle seg rundt bryggen og står bak sperringer med kamera og mikrofoner. De prøver stadigvekk å få kontakt med en av de som jobber med saken, men de bare avfeier dem uten å svare på et eneste spørsmål. Politibetjenten napper tak i Zarah før hun får gått av bryggen. Hun ser på han og hever et øyebryn. "Vi tar med jenten og Onkelen med til stasjonen, jeg vil høre forklaringen med egene øre" sier han og slipper henne når hun nikker.