My new Dream-Boy

Tilfeldig jente

Plutselig avbryter han stillheten. Med spørsmålet jeg ikke ville han skulle stille...

«Hvorfor gråter du? Hva er galt?» spør han rolig. Nesten som han er redd for at jeg skal begynne og gråte enda mer enn jeg gjør.
«Det er teit du vil ikke forstå det» hulker jeg frem mellom tårene som bare renner. Jeg møter blikket hans med såre øyne.

«Du, en vakker selvsikker jente. En jente som løp gråtende inn i meg. En helt fremmed. Du sitter nå på fanget til en helt fremmed og gråter. Og du kan ikke si meg hvorfor du gråter!? Jeg er jo her for deg, selv om jeg ikke vet hva du heter en gang» Sier han. Han ser meg rett inn i øynene, han tar hånda mi og klemmer meg nærmere seg.

«Jeg gikk fra timen og inn på toalettet og der sto det masse dritt om meg. Som at jeg er ei hore og bare bryr meg om penger og liker og vise at jeg har mye penger fordi jeg har rosa bil..» svarte jeg tilslutt, men jeg så litt bort og ned i bakken. Det var flaut...

«Men du, hva nå enn du heter! Du selger deg jo ikke på gata. Og de som skrev det. Er bare sjalue på deg fordi du sto opp mot meg og du har rosa bil» Johannes så på meg med et seriøst blikk, men litt humor var merkar i stemmen hans.

«Sjalu på hva? Det er ikke noe med meg og være sjalu på» datt det ut av meg litt oppgitt og lei. Jeg er bare så sliten og lei av alt mas.
«Du er bestemt og lar ingenting skremme deg. Pluss at du ikke lar noen fortelle deg hva du skal gjøre. Og du ser jo jævlig bra ut også...»

«Hva mener du jeg er redd hele tiden. Og jeg ser jo helt hemma ut»
«Du sto opp mot meg.. og hele Skolen er redd for meg. Nei alle jentene er sjalue og gutta sikler etter deg.»

«Takk for ar du fikk meg til og føle meg bedre Johannes. Jeg setter pris på det! Du er ikke som jeg først trodde..»

«Du kan takke meg med og si meg hva navnet ditt er..»
«Alexandra» sa jeg. Jeg så han dypt inn i øynene. Og smilte et svakt smil.

«Vell Alexandra ring meg hvis det er noe. Hvis du trenger og snakke med noen. Eller hvis noen er slemme» sa han søtt og klemte hånden min.

«Ikke vondt ment, men hva skal du gjøre? Du er jo en goodboy, søt og snill. Og det er fint, men du virker ikke typen til og banke folk. Pluss en ting til jeg har ikke nummeret ditt..!»

«Jeg er faen ikke no goodboy jeg er BADBOY! Og gi meg mobilen din» Jeg gir han mobilen min. Han skriver inn nummeret og lagrer nummeret. Men selvfølgelig skrev han ikke navnet sitt, men han skrev * BADBOY❤️*
Jeg bare ler bryr meg ikke, jeg gidde ikke og endre det så da kan han bare endre det.

«En BADBOY tar ikke en tilfeldig jente på fanget og trøster henne når hun gråter. Eller sier hun skal ringe han når noe skjer.» sier jeg litt ertende og stryker han på kinnet.

«Og det har jeg heller ikke gjort. For du et ikke en tilfeldig jente heller» han trekker meg inn i en klem igjen, nesa mi graver jeg ned i halsgropa hans. Den ene armen hans stryker meg på armen.
Og sånn blir vi sittende en lang stund.

Etter kanskje 1 time har vi dratt bort fra skolen. Vi har dratt til byen. Så her sitter vi på båtbrygga med beina vannet. Snakker og koser oss.
«Du? Jeg er lei meg for hvordan jeg behandla deg i kantina.. Jeg bare... eller du minner meg om en jeg pleide og kjenne en gang. Det jeg mener er måten du kom inn på, at alle ble stille og du tok tak i armen min.. jeg er lei for det»
«Ikke tenk på det, det er jeg som er lei for det. Jeg skulle ikke tatt tak i armen din. Fikk du vondt..» Johannes virker egentlig ganske engstelig for at han skadet meg.

«Helt ærlig så.. ja, ja det gjorde vondt, og det er fortsatt litt vondt.. men jeg klarer meg» sa jeg med et lite smil og dulta han i armen.
Jeg tok av meg pels jakka, det er tross alt sommer og  ca. 25 grader.
Johannes tar meg forsiktig på armen og stryker. Han traff akkurat der han klemte. Jeg rykker til, smerten brer seg i armen. Jeg drar opp genseren litt så vi kan se armen min. Det er et stort blåmerke som dekker hele overarmen min. Johannes ser på meg med et unnskyldende blikk. Han reiser seg opp og setter seg med et bein på vær side av meg. Så jeg sitter mellom beina hans. Han drar meg bakover og legger armene trygt og godt rundt meg. Hodet mitt ligger lent på overkroppen hans og hode hans er lent oppå meg. Så her sitter vi og ser på solnedgangen.

Denne dagen har vært helt ubeskrivelig... Akkurat nå stopper Johannes bilen sin utenfor huset mitt. Han nektet og la meg kjøre selv. Så bilen min er fortsatt på skolen og han skal kjøre meg på skolen imorgen.
Jeg vrir hodet mitt mot han og ser på han, han ser på meg også.. «vil du komme inn så kan vi lage pizza, hvis jeg har det som trengs og du vet hvordan vi lager pizza.» Sier jeg etter en stund med litt humor i stemmen.
Han gir meg et lite kort nikk..

Pizzaen er i ovnen og vi ser på film. Jeg fikk velge film og sitter nå i armkroken til Johannes.
*Ring*
Pizzaen er ferdig. Vi reiser oss opp og går inn på kjøkkenet. Johannes tar ut pizzaen og jeg tar ut to talenter, en stor brus og to glass.
Resten av kvelden ser vi egt bare på film og snakker..