Love story

Del 3 James Strudenfield

Jeg svarte på pappas telefon "Halo?" Sa jeg forsiktig 'Ja hei, Det er James, jeg må unnskylde oppførselen min ista. Jeg måtte forte meg til bestemoren min, hun har fått hofta ut av ledd så jeg måtte besøke henne på sykehuset" sa han trist "det var leit å høre, håper hun har det bedre på sykehuset" sa jeg som om jeg hadde skyldfølelse for at han løp ista "Sarsha?? Er.. Er det deg?" Sa han forsiktig, da ble jeg helt stum og fikk ikke ut et eneste ord, så la jeg på før han visste helt sikkert at det var meg han snakket med.

3 dager senere kom det et brev i posten hvor det sto: Kjære Sarsha. Det har kanskje gått altfor fort, og kanskje jeg ikke har forstått det, men jeg vil at du skal vite at du har min støtte om det skulle skje noe.

-J.

Brevet kan jo ha vert fra James? Siden det var underskrev med en J, men jeg ringer han nå...

(Sarsha ringer James)

"Hallo?, James? Er du der?"

"Å hei Sarsha, hadde ikke ventet meg at du skulle ringe"

"Nei.. Hehe ikke jeg heller, men James?"

"Ja?"

"Det var vel ikke tilfeldigvis deg som hadde sendt et brev til meg idag?"

"Hva? Ja! Ja stemmer det, det var ikke lange brevet men ville bare du skulle vite det"

"Det er godt å vite James"

"Men vi bør ta en kaffe senere eller noe, hva sier du?"

"Ja.. Så klart, kan vi ikke bare møtes på golden cafe kl 16.00 idag?"

"16.00 passer fint, da ses vi da"

"Det gjør vi, hade"

"Hade"

Ja, jeg har visst en date med James.. Eller jeg vet ikke om det er en date.. Det kan ikke være en date vel.. Eller, nei han vil nok bare bli bedre kjent.

Vi skal ihvertfall treffes på golden cafe om 3 timer.. Jeg vet ikke om jeg burde grue meg eller glede meg, åhh... Antar jeg bare er nervøs, men.. Ja vi får se hva som skjer.

2 timer senere banket det på døra hjemme hos meg, jeg hadde akkurat rukket å ordne meg på håret og kledd på meg, det var James som sto utenfor.

"Hei, James.. Hvorfor er du her nå? Skulle vi ikke treffes på cafeen om 1. Time?"

"Ja jeg vet det, og sorry for det, men nå er jeg her ihvertfall. Jeg tror vi burde... Jeg tror vi burde snakke litt sammen først" sa han med en nervøs stemme, som satte meg helt ut, hva er det han vil snakke med meg om...

"Snakke sammen? Eh.. Ja vi kan jo det, men om hva? Er det noe spesielt?"

"Neida.. Men skal vi dra? Er du klar?" Sa han raskt, sånn om han hadde det travelt.

"Joa, okey. Skal bare hente veska og ta på skoene mine jeg så kommer jeg."

Imens jeg gikk opp får å hente veska, så klarte jeg ikke å tenke på noe annent enn hva han kom til å si.. Jeg har jo følelser får han.. Men jeg vet ikke om han føler det samme, derfor er jeg redd.... For at han misliker meg.

Jeg gikk ned, og så at James allerede hadde satt seg inn i bilen sin.. Jeg gikk ut å satte meg inn i bilen sammen med han, han så veldig beskymret ut å litt sånn... Litt sånn redd. I det jeg satte meg så sa han "jo Sarsha, du vet første gangen jeg var hos dere... Du vet, når faren din fortalte at jeg bare var leid inn for å rive låven deres...?" "Ja.. Ja så klart husker jeg det." "Vel... Han løy." "Hæ? James... Hva mener du??" Han smalt igjen bil-døra å kjørte i full gass mot en skog, en skog jeg aldri har vært i før.... "JAMES!!! Slutt! Hva... Hva.. Hvor skal vi!!!STOPP BILEN!!!!!"