Trouble maker Gunnarsen sesong 3

Kapittel 10

  Marcus satt i sofaen. Alene. Victoria har visst gått. Jeg så på han irritert imens jeg tok av meg jakken min og skoa. Jeg er klissvåt, men det får holde. Jeg gikk til han. Stod forran han med armene i kryss. Han så på meg rart. "Hva?"sa han litt irritert nesten. "Ikke noe hva! Hva er det du tror du driver du med?!"sa jeg ganske irritert. Han så seg litt rundt. "Jeg sitter?"sa han nesten litt leende før han tok opp mobilen sin igjen😐. Jeg slo den ut av henda hans. Den fløy gjennom rommet, og landet ved døra. "Hallo! Hva var det for noe?!"sa han surt og reiste seg for å hente den, men jeg stoppet han. Fikk han til å sette seg igjen. Han bare så på meg rart. "Ja, snakk da! Hva er det?"sa han surt fortsatt. "Hva det er? Du er sammen med Agnes, og så ser hun deg stå å kline med bestevenninna si! Hva driver du med?!"sa jeg nesten sint nå. Han lo litt. "Victoria er digg, da"sa han og smilte litt for seg selv. Jeg sukket. "Det er ikke poenget! Agnes er jo helt knust! Hvorfor gjorde du dette mot henne? Hun stolte på deg"sa jeg litt roligere. Han så på meg. Sukket. "Hun er så kjedelig! Vi gjør det samme hele tiden. Hun er jeg ferdig med"sa han og reiste seg. Han skulle gå igjen. Jeg stoppet han. "Aner du i det hele tatt hva hun har gjort for deg? Husker du da du var helt på bånn? Drakk deg full hver dag for å glemme alt? Hun hjalp deg opp igjen. Fikk deg til å føle deg lykkelig. Hun har vært der for deg, Marcus! Vært den kjæresten du trenger. Og så dumper du henne på den måten? Håper du vet hva du har gjort nå, Marcus"sa jeg litt strengt, men på samme tid rolig. Han så på meg. Sukket. "Jada"sa han rart før han gikk. Han plukket opp mobilen sin, og gikk opp. Jeg sukket jeg også. Mye høyere enn Marcus gjorde. Han angrer ikke. Det er det værste😟! Angrer ikke litt engang! Hva vil skje nå?
-Neste dag-
-Agnes prov-
Jeg vil ikke på skolen idag. Jeg kommer ikke til å klare det. Marcus er der. Og jeg starter å gråte bare jeg tenker på han nå. Mamma og pappa er på jobb en uke. Jeg er alene hjemme. De vet ikke hva som har skjedd. Og de trenger ikke vite det heller. Jeg hørte...