Kapittel 2

39 1 0
                                    


  Jeg så litt ned. "Du..."sa Marcus forsiktig. Han strøk meg forsiktig over kinnet. Jeg bevegde hodet mitt unna. Jeg sukket. "Unnskyld, Marcus. Jeg føler bare at du skjuler noe for meg. Og jeg liker ikke at du gjør det"sa jeg litt lavt egentlig, og så opp på han litt. Han så på meg. Finner på noe å si. Etter noen sekunder kunne han svare. Han strøk meg kort i håret imens munnen hans åpnet seg av og til. Han venter fortsatt litt. "Agnes. Jeg har sluttet å skjule ting. Det vet du! Jeg vil ikke at du skal gå rundt å tro at jeg ikke er til å stole på mer. Jeg har endret meg, vet du"sa han halvveis smilende. Hånden hans gled gjennom håret mitt, og nedover kinnet mitt langsomt og forsiktig før han kysset meg mykt💋. Jeg smilte halvveis. Han virker troverdig. Men det har han gjort før også. Det var skuespill da også. Men jeg har ikke annet valg enn å stole på han nå. Han er det eneste jeg ikke vil miste, og jeg vil ikke slippe taket i han fordi at jeg tror at han skjuler noe😟. Selv om det virker litt fristende av og til. "Mhmm"svarte jeg han kort etter et minutt kanskje. Han strøk meg over kinnet igjen. "Da var den misforståelsen over, sant?"sa han halvveis smilende. Jeg smilte like stort tilbake. Jeg nikket kort. "Og så smiler du. Det er litt pinlig om du kommer inn i klasserommet liggende i armene mine og ser kjempesur og lei deg ut"sa han nesten litt leende. Jeg så på han rart. "Hæ"sa jeg rart før han løftet meg opp i brudestilling. "Hva hæ?"sa han storsmilende og heiste meg helt opp til han for å kysse meg💋. Jeg kysset tilbake. Jeg smilte litt stort. Marcus smilte tilbake og kysset meg enda en gang før han startet å gå. Jeg la hodet mitt mot brystet hans. Jeg lukket øynene. Drømte meg nesten litt bort. Øynene mine gikk kjapt opp da...  

Trouble maker Gunnarsen sesong 3Where stories live. Discover now