Troublemaker Gunnarsen sesong 2

Kapittel 20

  "Jeg har savnet deg for mye"sa Agnes imens hun gråt. Jeg kjente tårene hennes falle i nakken min. Jeg klemte henne godt tilbake❤. Jeg trenger klem nå. For å glemme alt annet😟. "Elsker deg💕"sa jeg imens tårene mine startet å renne også. Hun klemte meg hardere. Hun trodde jeg aldri skulle komme tilbake. Hun trodde hun aldri ville få denne klemmen igjen. Nå fikk hun den. Og hun trengte den. Jeg fikk henne til å slippe etter noen minutter. Hun tørket bort tårene sine så godt hun kunne før hun så på meg med et smil som kom fram under tårene som startet å renne igjen. "Du er sliten"sa hun forsiktig. Hun strøk meg forsiktig over kinnet❤. Jeg nikket kort. "Jeg har laget kakao, og fyrt i peisen hjemme. Foreldrene mine er på jobb. Kom"sa hun og la forsiktig en arm rundt meg, og vi gikk til henne. Vi kom inn. Varme. Og lukten av kakao. Og boller? Jeg smilte bare. Jeg kan ikke gjøre annet. Jeg er bare glad. Jeg må skjule alt det vonde. Late som ingenting. Jeg vil ikke bekymre henne😟. Hun hjalp meg ned i sofaen. Jeg lukket øynene. Jeg vil mer sove enn å drikke kakao nå. Jeg vil glede henne, men hun aner ikke hvor sliten jeg er😩. Jeg har vært våken dag og natt siden jeg kom til sykehuset. De har passet på meg, og jeg fikk ikke sove på grunn av alt styret. Hun var her plutselig igjen. Hun la seg vedsiden av meg. Hun holdt rundt meg❤. La hodet sitt ved mitt. "Vi sover litt først"sa hun og la et teppe godt over oss💕. Jeg lukket øynene. Leppene hennes traff mine💋. Lenge. "Takk"sa jeg da hun trakk seg unna. Jeg smilte. Hun kysset meg enda en gang. Mykere og lengre denne gangen. "Du fortjener det❤...