Kapittel 11

27 1 0
                                    


  Marcus er borte. Og han sa ikke engang farvel. Han bare gikk. Imens jeg sov😔. Men det var for å beskytte seg selv. Og hadde han sagt det til meg, så hadde jeg holdt han tilbake uansett om onkelen hans kom eller ikke. Så det blir best sånn. Men jeg vil savne han😔.
-På skolen-
Jeg har lest meldingene. Marcus har rett til å være redd. Han blir truet. Tvunget. Tvunget til å tie. Og det gjorde han. Helt til han dro😔. Han burde meldt fra til politiet. Så hadde han blitt tatt før annet hadde skjedd. Men det er for sent. Og det er vel ikke lurt heller. Jeg burde snakke med Martinus. Men han er ikke på skolen idag. Kanskje Marcus fikk han med seg. Meldingene gjelder dem begge. Men det var tydeligvis bare Marcus han sendte til😟. Kan hende han er syk også. Aner ikke. Håper bare begge er trygg❤. "Agnes. Det har ringt ut for lengst. Er noe galt? Du bare sitter her"sa læreren plutselig. Jeg skvatt litt først. Men sukket da jeg så at det bare var læreren. "Neida. Jeg kommer. Jeg bare tenkte litt"sa jeg rart og reiste meg. "Hvor er Marcus? Er han syk?"sa hun da jeg var nesten uke. Jeg snudde meg. Jeg så ikke på henne. Hadde jeg fått blikkontakt hadde hun merket om jeg løy. "Joda han er syk. Martinus også"sa jeg rart før jeg gikk. Jeg gikk ut. En gammel mann kom inn i skolegården. Plis si at det ikke er onkelen😷. Han gikk til noen jenter, og spurte om noe. De pekte på meg😨. Nei! Jeg kan ikke løpe heller. Da ville han nok løpe etter meg. Ta meg. Slå meg ned. Drepe meg. Aner ikke😣! I følge de meldingene er han ond og gal. Kan gjøre alt mulig så lenge han får viljen sin. Han stoppet forran meg. Jeg fikk øyekontakt med han i noen sekunder før jeg måtte se bort. Han smilte lurt. "Agnes, sant?"sa han lurt. Jeg så på han igjen. "Eh...  

Troublemaker Gunnarsen sesong 2Where stories live. Discover now