Mitt Nye Liv

Hjemme sykehus

- What happend to them?? Spurte vi forvirra og redde.

___________________________

Victoria's pov

- They was going to go over the road and a car came out of the blue and hit them. Sa en sykesøster som var i sånn 30-40 årene.

- Okay. Sa jeg Og gikk bort til dem.

- When can we come home? Spurte Louis søvnig.

- May I have some food? spurte Niall og vi lo litt.

- Tomorrow Louis but then you have to take care of them and you have to stay in bed. And ofcorse you can get food Niall. Sa sykepleieren og vi ble glade.

- But now you have to go so they can get some rest. Sa en annen sykepleier i 30 årene og skubbet oss ut.

- Gleder meg til de er friske. Sa Sara og jeg og Amie nikket mens de andre guttene begynte å le.

- What is it?? Spurte jeg forvirret.

- We didn't understand a word of what Sara was saying so it just sounded funny. Sa Liam mens han lo og nå begynte vi også å le.

(Dagen etter)

Fortsatt Victoria's pov

I dag skulle de komme hjem. Og de kunne ikke gjøre noe annet enn å ligge i senga oppe. Så vi måtte gå opp med mat og sånt. Vi fant ut at de skulle ha en telefon vær.

- We must ho now! Ropte Liam nedenifra. Jeg løp ned og tok på meg sko og jakke. Så kom de andre. Vi gikk ut til bilene. Jeg, Harry og Zayn i den ene og Amie, Sara og Liam i den andre.

Vi kom fram og gikk opp til dem for å hente dem. Når de var klare gikk vi til bilen Liam gikk til vår bil mens Louis og Niall satte seg i den andre. Det tok bare ti minutter før vi var hjemme. Niall og Louis gikk opp på rommene sine og vi andre satte oss i sofaen. Vi hadde forklart dem det meg telefonene. Etter bare en halvtime ringte Niall og ville ha mat. Vi lagde noe raskt ig løp opp. Så var Louis sulten og vi løp opp igjen. Og sånn holdt vi på hele dagen. Vi løp opp og ned opp og ned, uten stopp gor de ville alltid ha noe. Og når de hadde lyst på gummibjørner gikk jeg opp og slang posen på dem for nå var jeg som de andre lei. Så til slutt slo vi av telefonen og gikk og la oss. Jeg sovnet på et blunk siden jeg var så trøtt.