Han begynte å ta på meg. Det var upassende. Jeg ble sint og skvatt til, men holdt maska. Jeg ba han fint om å slutte med han holdt på med. "Ikke ta på meg, er du snill. Jeg liker det ikke". Stemmen min var bestemt. Med armene over sete mitt, fortsatte han desperat å ta. Søsteren min og personen ved siden av meg fulgte godt med. De reagerte sterkt, men sa ikke stort. De valgte å holde seg ute av saken. Jeg ba han om å slutte flere ganger. Strengere etter hvær gang, men han tok bare på nye plasser på meg. Stemmen min ble høyere og var fylt med nervøsitet. Det var ingen i bussen som brydde seg når jeg ropte etter hjelp. Jeg prøvde å dytte han vekk, men jeg klarte det ikke. Jeg hadde ingen annet valg enn å prøve hardere. Den ene hånden min tok tak i han og den andre ga han et advarende slag på nesen. Mannen falt ned på tomannssetet i bussen. Han blødde svakt fra nesen, men tørket det vekk med papir fra lommen sin.
YOU ARE READING
En underlig drøm - Bussturen
Short StoryDrømmen som fikk meg til å våkne, for så og skrive. Historien er uendret siden jeg skrev d rett etter jeg våknet. Den er ekte, spesiell og svært detaljert til å være drøm. Handler om den mystiske mannen som medfører action i bussn. Noe lå bak denne...
