No need for control (bok nr. 3)// Isac Elliot (Norsk)

Kapittel 17

En uke senere

Isacs pov
Jeg står og røyker en sigarett mens jeg snakker med en som er altfor drita i en fest som Rebecca har tatt meg med til. Til hvem, er litt vanskeligere å vite, hun har mange venner.

Men ja, jeg har begynt å røyke, og for meg er det bare fordeler som dukker opp med tanken på sigaretter.

Jeg skal jo ifølge alle i familien ha en karriere som gjelder synging og mye arbeid med musikk, men jeg vet ikke helt om jeg skal gå tilbake til det. Ifølge Rebecca er det bare et stort slit å være en kjendis.

"Er ikke du han derre.. Hva heter han?" sier han fulle fyren, Isak, og ser på meg mens han tenker veldig hardt.

"Isac?" spør jeg og løfter opp det ene øyebrynet.

"Ja!" roper han og peker på meg,"Elliot! Du er jo en verdenskjent danser jo! Hvorfor røyker du når du skal danse imorgen?"

"Hva?" spør jeg og ler, mens jeg vedder på at jeg ser ut som et stort spørsmålstegn.

"Han er ikke en danser, Isak," sier Rebecca som går gjennom en gruppe med dansende, fulle folk mot meg og ser på meg med et skjevt smil.

Isak snur seg mot Rebecca,"hva er han da? Jeg har sett han før."

"Jeg er en sanger, eller.. Var," sier jeg og føler det stikker litt i brystkassa av å si det siste ordet. Men Rebecca hinter alltid om at det å være en sanger ikke er noe for meg.
Det er alltid noe man må ofre for mennesker man er glad i. Og jeg er glad i Rebecca. Eller, tror jeg.

Isak står og ser på meg med store øyne,"hva-"

"Gå og snakk med Liza, hun har snakket om deg i hele kveld," avbryter Rebecca, og Isak ser på oss to med et smil før han går inn til mengden av dansende folk.

Rebecca ser på meg med et smil, og tar sigaretten som jeg har mellom leppene. Hun tar et drag av den og blåser ut røyken,"har du begynt å røyke?"

"Jepp, det er nok det jeg trenger i den situasjonen jeg er i akkurat nå."

Hun kaster sigaretten ned på gulvet og tråkker på den, selv om eieren av dette huset ikke kommer til å bli så fornøyd med det.
"Jeg har skapt et monster," ler hun og jeg bare smiler til henne, for jeg er ganske enig. Men jeg liker dette livet sammen med henne.

Alt vi gjør er å feste, stjele når vi føler for det og stikke av fra resturanter og cafeer isteden for å betale for maten vår.
Jeg vet det er fy fy å stjele, men jeg bryr meg ikke lengre. Jeg bryr meg ikke om noe lenger.

"Skal vi gå og ta oss en drink?" spør jeg og nikker mot kjøkkenet hvor det er alkohol.

Smilet hennes vokser og jeg tar armen hennes, og leder henne inn gjennom folkemengden.
-------------
Henriks pov
"Hallo?" roper jeg over musikken når jeg svarer Nina på mobilen.

"Henrik? Er du på fest?" spør hun og virker forvirret, noe jeg skjønner godt siden det er lenge siden jeg festet sist.

"Ja, vent litt," sier jeg og går bort fra musikken og opp til andre etasjen, inn til et soverom hvor det er mindre bråkete.

"Hva var det du lurte på?" spør jeg.

"Frode har snakket med meg," sier Nina og puster ut stresset,"plateselskapet begynner å gi opp Isac."

Jeg drar hånden gjennom håret,"men de vet vel at han har vært i en ulykke, ikke sant?"

"Jo, men tror du de bryr seg om det? Tid tar penger, og jeg vet ikke hvor mye mer tid de orker å vente på han."

Jeg setter meg ned på senga og tenker. Isac har jo kuttet ut all kontakt med oss, og blånekter på å starte med musikk igjen. Så hva er det man kan gjøre da?

"Har du sett det som ble sagt om Isac på nettet igår?" spør jeg når jeg ikke kommer fram til en løsning.

"Nei.. Hva da?"

"Noen har fått tak i et klipp av han hvor han stjeler i en butikk," sier jeg,"men ikke alene, sammen med Rebecca.

"Hva?! Har han blitt gal? Han kan ikke få noe oppmerksomhet nå som han nettopp har kommet seg ut av sykehuset," sier Nina stresset og jeg skjønner det godt. Dette kan ikke skje nå som han sliter allerede.

"Jeg vet det," sier jeg og puster ut frustrert,"det er Rebecca som har påvirket han. Han stjal aldri før helt til Rebecca kom inn i livet hans."

"Jeg hater henne," mumler Nina.

Før jeg rekker å si noe mer, åpnes døren og en ikke så edru person snubler inn i rommet. Noe som får meg til å sprette opp fra sengen og mumle et kjapt hade til Nina før jeg legger på røret.

"Jeg skulle til å gå," sier jeg kjapt og prøver å komme meg så fort til døra som mulig, men den kjente stemmen stopper meg når jeg skal til å gå ut av rommet.

"Er du redd for at jeg skal starte en slåsskamp?" spør Isac og ser på meg med blanke øyne. Han er drita.

Jeg ser på han og føler for å gråte. Han er ikke til å kjenne igjen.

"Nei," sier jeg nervøs og rister på hodet raskt. Å starte en slåsskamp med bestekompisen min er det siste jeg vil akkurat nå. Selv om han ikke ser på meg som en venn lenger, kommer jeg alltid til å se på han som en venn.

Han blir strakere i ryggen for å virke tøffere og større, og går nærmere mot meg.
"Er du redd meg?" spør han og jeg kjenner lukten av alkohol komme fra han mens hjertet mitt begynner å slå raskere.

"Nei," gjentar jeg, litt mindre nervøsitet i stemmen denne gangen.

"Sikker? Jeg kan slå når som helst nå," sier han og ser meg i øynene. Dette er ikke Isac. Dette kan ikke være Isac.

"Du slår ikke noen du er glad i," får jeg fram, og håper på at det er nok til at han ikke skal slå. Noe som er forferdelig å tenke på, siden Isac ville aldri ha gjort noe for å skade meg.
I hvertfall han jeg pleide å kjenne.

Han ler slemt,"skal jeg være glad i noen som løy til meg? Og det var ikke bare en løgn, men flere."

"Vi gjorde det for å beskytte deg," sier jeg bestemt.

"Se på meg," sier han og peker på øynene sine som avslører at han er veldig påvirket av alkohol,"jeg har begynt å drikke pågrunn av løgnene deres. Og stjele. Og røyke," sier han i en sår stemme.
Skal han begynne å gråte?

"Vi mente ikke det skulle bli sånn for deg Isac. Vi bryr oss om deg og-"

Og før jeg fikk frem flere ord ute fra munnen min, ligger jeg på gulvet med en så stor smerte på ansiktet at jeg skjønner det er forsent for oss å få tilbake Isac.

-----
Lenge siden sist. Har hatt det så travelt i det siste at jeg ikke rekker noe lenger :( men jeg savner litt å skrive så here u go

Er dere enig med Henrik? Er det forsent å få tilbake Isac?

Ok hade