"Er du klar for å dra?" spør jeg og lener meg mot dørkarmen med armene krysset over brystet mens Isac pakker tingene sine i bagen, klar for å dra hjem. Men ikke til leiligheten som jeg og Isac deler, han skal hjem til foreldrene sine.
Isac smiler til meg mens han lukker bagen sin og setter seg på senga,"ja. Man blir fort lei av den samme kjedelige maten man får servert," sier han og jeg går inn til rommet for å sette meg ned ved siden av han.
"Kan jeg spørre deg om noe.. pinlig?" spør han og jeg ser på han rart før han fortsetter,"vet du hva koden min er på mobilen min?" ler han og jeg smiler til han mens jeg ruller øynene.
"Klart," ler jeg,"det er 1111," sier jeg og lurer på hvorfor han ikke har prøvd å taste inn den koden ved å gjette.
"Wow," sier Isac uten å virke så imponert over valget av koden,"smart valg til en kode."
Jeg ler kort,"kan si meg enig der."
Stillheten tar over rommet og jeg fikler på glidelåsen som er på jakka mi. Alt jeg klarer å tenke på er denne såkalte Rebecca.
"Jeg har fått høre at du har møtt ei jente," sier jeg og ser på han.
Isac smiler,"har Henrik fortalt deg det?" spør han og ser på meg.
Jeg nikker før han fortsetter,"jeg skal møte henne imorgen, og hun vet ikke at jeg har fått hukommelsestap. Hvor teit er ikke det?"
"Det er ikke teit," sier jeg og han ser meg inn i øynene,"jeg ville ha gjort det samme," sier jeg og løfter på skuldrene,"du kjenner jo henne såvidt."
"Ja, du har vel rett," mumler han og ser ned på hendene sine,"jeg vil ikke skremme henne vekk."
"Jeg ville ikke ha blitt skremt om jeg var henne," sier jeg og han ser på meg.
"Har vi vært sammen?" spør han rett ut og jeg ser på han overrasket.
"Hvor fikk du det fra?"
"Broren din trodde jeg snakket om deg når jeg egentlig snakket om Rebecca," svarer han,"det fikk meg til å tenke at vi kanskje var-"
"Nei, vi er bare venner," avbryter jeg og kjenner jeg blir irritert over meg selv av hvor fort jeg sier ting rett ut. Kontroller munnen din, Nina.
Han blir stille i noen få sekunder før han sier kort,"å."
Samtalen blir avbrutt når Linda kommer inn rommet med et smil,"klar for å dra hjem?" spør hun med et smil, og både jeg og Isac ser på Linda mens vi smiler tilbake.
"Jepp," svarer Isac og hopper av senga,"mer enn klar."
-------------------------------------
"Og dette er rommet ditt," sier Henrik når jeg, Henrik og Isac går inn på soverommet til Isac.
"Det var.. rotete," sier han og ser seg rundt på alle klærne som er slengt litt rundt omkring.
"Det er fordi du er rotete," kommenterer Henrik mens Isac setter seg ned på senga.
Isac ser seg rundt i rommet og merker noe i hjørnet av rommet som fanger oppmerksomheten hans.
"Spiller jeg gitar?" spør han og peker på gitaren som ikke har blitt brukt på lenge.
"Ja," svarer jeg med et smil,"og du er..- var ganske god til det også."
"Hm," sier han og nikker mens han fortsetter å se seg rundt.
"Der er det jo et bilde av oss to," sier han og peker på et bilde av meg og Isac som ler mens vi en gang i tiden var i parken.
"Ja," sier jeg stille og smiler av minnet, noe som til vanlig får meg fort emosjonell. Om jeg bare kunne ha gått tre år tilbake, når alt var normalt og det eneste jeg bekymret meg for var om karakterene mine på skolen.
Isac ser på meg og virker bekymret,"går det bra?"
Jeg ser på han og ler,"jada," lyver jeg,"det er bare godt å få deg hjem igjen."
Han smiler tilbake og virker mindre bekymret,"det synes jeg også."
"Så når har du tenkt å treffe Rebecca?" spør Henrik for å lette på stemningen, men for meg blir jeg bare anspent av å høre navnet hennes.
"Imorgen," sier Isac og virker stolt,"vi skal dra ut og spise.
"Hvor?" spør jeg og prøver å holde pokerfjeset så godt som mulig.
Han løfter på skuldrene,"Rebecca hadde tydeligvis kontroll over det."
Kontrollfrik.
"Nice," sier Henrik og jeg gir han et blikk.
"Hva er det?" spør han mens Isac ler lavt for seg selv.
"Når begynte du med å si nice?"
"Hold kjeft," mumler han og jeg ruller med øynene. Begge er 18 og 19 år, men å krangle kommer aldri til å forandre seg.
"Kunne ønske jeg også hadde søsken," sier Isac og jeg føler hjertet mitt dropper, men jeg smiler svakt likevel.
"Tro meg," sier jeg og ler kort,"det gjør vi også."
---------------------
nok et forsinket kapittel ferdig. Håper du liker historien min så langt så snx vi next time
Ok hade
YOU ARE READING
No need for control (bok nr. 3)// Isac Elliot (Norsk)
Romance"Jeg elsker deg." "Men jeg kjenner deg ikke." "En gang i tiden gjorde du det." -------------- Forholdet til Isac og Nina står i fare når alt de gjør er å krangle og rope til hverandre. Men når Isac havner i en ulykke som tar fra han hukommelsen sin...
