Hun sitter ovenfor meg ved kafébordet og ler mens hun ser på meg. Jeg løfter opp et øyebryn og spør enkelt med mat i munnen,"hva?". Hun løfter på skuldrene og tar en bit fra chipsen sin før hun sier,"jeg har aldri sett noen stappe i seg så mye mat før på så kort tid."
Jeg blunker til henne med det ene øye før jeg tar en gaffel med pasta i munnen og sier,"bli vant til det. Man blir fort sulten når man er ute og shopper." Hun ruller med øynene før hun smiler svakt til meg,"vi var bare innom fire butikker før du begynte å mase om hvor sulten du var."
"Seks butikker," retter jeg opp,"og vi var i minst en halvtime i hver butikk bare fordi du ikke fant den perfekte genseren," sier jeg og hun ser ned på fatet sitt med et smil mens hun rødmer. Noe som får meg til å smile av hvor nydelig hun er. Og hun er ikke bare nydelig, hun er også snill, morsom.. hun er perfekt.
"Rebecca.." sier jeg og merker at dette kanskje er den rette tiden å si det.
Hun ser opp på meg uten å si noe og virker nysgjerrig når hun ser hvor nervøs jeg er.
"Jeg elsker deg," sier jeg og et smil kommer frem på ansiktet hennes, noe som er et veldig godt tegn.
"Jeg elsker deg også."
-----------------------------
3 måneder tidligere
Isacs pov
"Der er du," sier jeg med en flat stemme mens jeg sitter på sofaen når Nina kommer gjennom døra til leiligheten vi deler. Jeg har ventet en halvtime på at hun skulle komme hjem etter vi har planlagt å dra på en date idag for å ordne opp etter den store krangelen vi hadde for to dager siden.
"Ikke snakk til meg med den stemmen," sier hun irritert og ruller med øynene mens hun slenger fra seg den våte jakken sin og noen poser.
Jeg reiser meg opp fra sofaen,"hvorfor ikke? Har du kanskje glemt at vi har noen planer idag?" spør jeg når hun går til kjøkkenet for å ta seg et glass vann. Jeg kommer etter henne til kjøkkenet og lener meg mot kjøkkenbenken.
Hun drikker opp glasset på noen sekunder før hun ser på meg,"sorry, men jeg venter enda på unnskyldningen din som du ikke har gitt meg enda," sier hun irritert mens hun prøver å holde seg rolig.
"Så er det dette det handler om? At du skal ha rett hele tiden?" spør jeg og krysser armene over brystet.
"Du er ikke så mye bedre enn meg," sier hun og jeg kjenner at det var dråpen.
"Okei. Når har jeg fått nok av deg," sier jeg rett ut før jeg tar tak i nøklene og mobilen som ligger på kjøkkenbenken ved siden av meg og går fra kjøkkenet mot døra.
"Men hva med daten?!" roper Nina mens hun går fort etter meg.
"Den var vel tydeligvis ikke så viktig for deg, så hvorfor bry seg i det heletatt?" sier jeg og før jeg rekker å åpne opp døra, tar hun tak i armen min og drar meg tilbake med krefter.
"Kan du ikke bare si unnskyld?" spør hun med sinne i stemmen.
"For hva?!" spør jeg sint tilbake og snur meg mot henne,"jeg nekter å si unnskyld for noe vi begge har skylden for. Vi sklir fra hverandre, Nina! Alt vi gjør er å krangle om alt og ingenting. Jeg orker ikke mer!"
"Men-"
"Bare la meg være alene," avbryter jeg og åpner opp døra før jeg går ut fra leiligheten og slenger den etter meg fortere enn hun kan reagere.
Jeg går ut fra bygningen med sinne i retning mot parkeringsplassen hvor bilen min er og låser den opp før jeg setter meg inn. Å krangle med Nina er noe av det verste jeg vet av, og i det siste så virker det som om det er det eneste vi gjør om dagene når vi endelig har sjansen til å tilbringe litt tid sammen. Det er så klart fint å bo sammen med henne, men noen ganger kan ting koke litt over og det ender opp med roping og slenging av dører.
Mens jeg starter opp bilen, begynner tankene å svirre rundt. Og før jeg vet ordet av det slår jeg på rattet av sinne,"faen, faen, faen!" roper jeg og håper at ingen ser meg akkurat nå. Det hadde ikke akkurat vært noe jeg trenger akkurat nå.
Jeg klarer å roe meg litt ned etterhvert, før jeg puster ut og rygger ut fra parkeringsplassen og komme meg på veien.
"Hva er det som har skjedd med oss?" mumler jeg mens kjører mot en retning til hvem-vet-hvor, og jeg kjenner tårene begynner å komme, noe som gjør ting uklart for meg å se. Flott.
Og vet du hva annet som er flott? Regn.Jeg begynner å sette opp farten når bilen foran meg begynner å gå meg på nervene av hvor sakte den kjører.
Men var det verdt det? For i det ene øyeblikket er jeg på veien, men i det neste er det..
Helt svart.
--------------------
Første kapittel ferdig til bok nr. 3! Kommenter om hva du synes(hadde også vært glad for en vote), så snakkes vi til neste kapittel :) Er veldig glad for å starte og skrive igjen på denne serien ;)
Ok hade
YOU ARE READING
No need for control (bok nr. 3)// Isac Elliot (Norsk)
Romance"Jeg elsker deg." "Men jeg kjenner deg ikke." "En gang i tiden gjorde du det." -------------- Forholdet til Isac og Nina står i fare når alt de gjør er å krangle og rope til hverandre. Men når Isac havner i en ulykke som tar fra han hukommelsen sin...
