PINKYSWEAR

Ny sang

Antonio
"Ok, det var bra men ikke bra nok." Anastasia tok virkelig dette seriøst.

"Herregud, ja vel."

"Ikke klag. Det var du som meldte meg på, og det er tirsdag allerede, vi har bare to dager igjen å øve." Motvillig lå jeg fingrene på strengene og begynte å spille melodien til Elvis sangen vi skulle framføre.

"Vi trenger en pause, vi drar på broken og kjøper oss mat." Anastasia skulle til å protestere men jeg stoppet henne.

"Hysj! Jeg trenger påfyll, og det gjør du også" jeg gned meg på magen og dro henne med meg ut av rommet mitt.

"Mamma, vi drar å kjøper noe mat. Vil du ha?" Hun ristet på hodet og smilte forsiktig.

"Nei takk, jeg tenkte å lage meg lasagne litt senere." Vi vinket til henne før vi løp ut i bilen min og kjørte inn mot byen og favorittrestauranten min.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

"To cheesburgere og to Pepsimax" gutten som jobbet her tok bestillingen vår og smilte litt ekstra til Anastasia. Bestemt men ikke desperat kremtet jeg litt og sendte han et advarende blikk.

"Calm down boy" lo Anastasia.

"Han der var blond.." Sa hun som om alle verdens problemer skulle gå opp for meg.

En låt ble spilt av i høyttalerne på et lavt volum, og jeg kunne så vidt høre noen av ordene. Det var en myk rockesang eller noe sånt. Ganske bra faktisk. Det var som om Anastasia leste tankene mine, for da jeg så opp på henne satt hun med ørene på spiss og lyttet fokusert til sangen.

"Antonio. Dette er sangen vår. Det er denne vi må spille." Jeg smilte litt av den spontane tankegangen hennes, men ble alvorlig da jeg skjønte at hun var seriøs.

Brått reiste hun seg opp og gikk bort til kassen og skranken. Hun spurte om ett eller annet og fikk gutten bak kassa til å skrive bed noe til henne på en lapp etter at han hadde sjekket mobilen som var koplet til høyttalerne.

Hun ga meg lappen og gliste. På lappen var det skrevet fem ord. Pinky swear, blue boy bites. Jeg skjønte fort at dette var navnet på sangen og bandet.

"Denne er perfekt" sa hun og så drømmende bort på meg."

Hun hadde rett. Sangen var ikke bare en dårlig text noen fjortiser hadde skrevet for å tjene noen millioner og bli berømt over natta. Nei. Denne sangen hadde mening. Det var akkurat som om den prøvde å formidle en historie, eller fortelle et eventyr. Sangen snakket til meg.
Den snakket til oss.