PINKYSWEAR

Knust

Jake
Jeg fikk ikke se henne. De sa hun ble operert akkurat nå. Tilstanden hennes var visst svært kritisk. Hun hadde hoppet ned fra et tretten meter høyt tak. Og om det ikke hadde vært for overbygget over inngangen til bygningen hadde hun vært død nå.

Antonio satt ved siden av meg med hodet i hendene. Han hadde ikke sagt noe på fire timer. Så lenge hadde vi suttet her. I fire timer. Klokken var 04.37. Det var tidlig på morgenen.

En dør i enden av gangen ble slamret opp, og pappa kom løpende inn i dress med en stresskoffert i hånda. Han omfavnet meg lenge da han var helt borte til meg. Da han slapp meg så han lenge på Antonio.

"Og du er?" Spurte han med en lite hyggelig tone.

"Antonio. Jeg er kjæresten til Anastasia." Pappa ga han et kjapt nikk før han gikk bort til skranken.

"Datteren min. Hvordan går det med hun. Hun hoppet ned fra et tak" sa han nesten som et spørsmål.

"Hun opereres akkurat nå. Hun har brukket begge bena, en arm, hofta er knust igjen, den venstre lungen er punktert, hun har indre blødninger og en kraftig hjernerystelse. Tilstanden hennes er svært kritisk, men jeg skal oppdatere deg så snart jeg vet noe mer." Sa damen med en mild tone.

Fy faen. Dette var verre en bilulykken. Hun var mere skadet nå enn i bilulykken. Hva om hun ikke klarte seg. Hva om hun døde.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Jeg tok opp telefonen og tastet inn Emmys nummer. Hun svarte allerede etter to pip.

"Hvordan har hun det?" Spurte hun.

"Hun er knust, bokstavelig talt. Og vi er ferdige. Skjønner du det? Jeg vil ikke snakke med deg igjen. Og jeg vil ikke se deg igjen. Og om Anastasia i det hele tatt overlever, så holder du deg jævla langt unna henne." Jeg trykket på den røde knappenål skjermen og lå telefonen tilbake i lomma.

Pappa satt og stirret i gulvet rett framfor seg. Sa ingenting. Gjorde ingenting. Han hadde tatt av seg slipset og jakka, og puttet det i stresskofferten sin.

"Jeg drar hjem og henter en joggebukse og en genser til deg, kanskje noe rent undertøy. Noe mer du skal ha?" Han ristet på hodet uten å se på meg.

"Greit." Sa jeg og jogget ut til bilen min.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Antonio
Anastasias far satt to seter unna meg. Han virket fjern, som om han ikke var her. Hendene hans skalv. Og øynene var røde.

"Hva skjedde?" Spurte han fortsatt med blikket vendt i bakken.

"Emmy, fortalte Becky at Anastasia var gravid. Noen må ha overhørt dem og ryktet spredte seg fort. Folk var så jævlig ufine mot henne."

"Hvorfor sa Emmy at hun er gravid. Hu har ikke en gang hatt sex!" Jeg så rett i bakken og strammet kjeven, men nå så faren hennes rett på meg.

"Ja vel. Så hun har hatt sex også nå. Men hvorfor tror alle at hun er gravid? Er hun det?"

"Hun trodde det selv, men hun sjekket, og hun er ikke gravid." Han nikket kjapt før han så rett i bakken igjen.

"Greit. Antonio. Jeg skal ha meg noe mat, vil du ha?" Jeg nikket.