Epilog 4 år senere
"Vennligst ta på setebeltene, vi vil lande om ti minutter, været er....." Milian skal snart lande på Gardemoen igjen. Tre år har han vært borte for å studere til å jobbe med unger som opplever vonde saker i hjemmet. Han vet hvordan det godt det føltes når han kom til den siste fosterfamilien sin, og opplevde at fostermora hadde hatt en nesten lik oppvekst og visste hva han gikk gjennom. Hadde det ikke vært for henne, vet han ikke hvordan framtiden hans ville sett ut. Ikke en fin fremtid for å si det mildt. Dunk! Flyet har landet. Han er hjemme.
"Miiiiiliiiiiiiaaaaaan!" Han vet hvem det er med en gang. Dion. De springer mot hverandre som i en kjærlighetsfilm der to stykker vet at de skal tilbringe resten av livet sammen. Forskjellen er bare at hvis Milian og Dion skulle bo sammen hadde stedet de bodde på, blitt ei atombombe som bare ventet på å bli aktivert. De omfavner hverandre og får mange granskende blikk, noen lattermilde og smilende, andre ikke full så glade.
Alle satt rundt bordet; mora, fosterfamilien og Milian og Dion. Scenen var som tatt ut av en "Fast and the Furious" film, alle satt rundt et bord i hagen og grillet, mens de lo og snakket om ting som hadde skjedd mens Milian var borte. Etter episoden med mora for noen år siden, hadde hun blitt godt tatt i mot. Alle var litt nervøse og skeptiske i begynnelsen, men nå var begge "mødrene" hans gode venninner. Så mens Milian hadde vært borte hadde fosterfamilien inkludert og tatt vare på henne.
Milian hadde fått tak i en leilighet ikke så langt borte fra mora, og de hadde snakket på Skype flere ganger i uka mens han var borte. Forholdet deres ble bare bedre og bedre, de hadde endelig fått et mor-sønn forhold . Han satt rundt bordet og bare så på de andre å smilte for seg selv. Alt i alt hadde han det ikke så verst.
---------------------------------------------------------------
Så da var novellen ferdig, vår første novelle på Wattpad😇 Bare kom med tilbakemeldinger og spørsmål. Igjen siden dette er vår første historien er det nok litt feil her og der, med kompliserte setninger, men håper dere liker den😃
-HTMydland ❤
YOU ARE READING
En episode i Livet
Short Story-Hvorfor måtte hun dukke opp akkurat nå? Milian stod å så på damen med et utrykk som ikke kan beskrives, det var en blanding av hat, frykt og sinne. Hun hadde forårsaket en oppvekst uten nærhet og kjærlighet, en oppvekst bestående av redsel og ensom...
