My Choice

Kapittel 11

Jeg og Sara gikk sammen med Mathias. Han skulle møte noen før vi møtte Sander. Jeg og Sara ville ikke vente på dem alene så vi ble med.

Jeg bestemte meg for ikke å spørre hvem han skulle møte eller hva de skulle gjøre da jeg egentlig ikke hadde noe med det å gjøre.

Selv om jeg var veldig nysgjerrig og hadde veldig lyst til å vite hva han skulle.

"Vent hær" sa Mathias mens han ga et signal med hendene om at vi skulle stoppe.

Jeg fulgte med Mathias da han gikk videre og plutselig forsvant inn i et smug.

Jeg valgte å ikke bekymre meg og satt meg ned på en benk ved siden av Sara.

********************
Det tok ikke lang tid før Mathias hoppet ut av smuget igjen og var på vei tilbake til meg og Sara.

Men han var ikke alene.

Han hadde noen med seg.

Jeg fikk en stor klump i halsen og fikk lyst til å løpe i en annen retning.

Da jeg fikk se hvem Mathias hadde tatt med seg vokste klumpen seg enda større, jeg ble stresset og jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre for å skjule det.

Personen Mathias hadde tatt med seg..... det var Markus..

Nå var de rett foran oss og jeg fikk øyekontakt med Mathias.

Han smilte og jeg smilte tilbake for å skjule at jeg faktisk var litt redd.

Markus gikk rett forbi meg og forsvant inn i et smug lengre borte.

Jeg ble ganske lettet, for jeg var redd han kom til å si noe. Men jeg må innrømme at jeg syns det var ganske frekt av han å ikke en gang se på meg..

*******************

Vi var kommet til Max der vi skulle møte Sander.

Jeg så allerede før vi gikk inn at han satt sammen med Mike og de andre kompisene sine på en benk rett ved inngangen.

Jeg vet ikke hvordan stemningen mellom Sara og Mike er da jeg ikke har snakket så mye med Sara, men det ser ut som det går bra med dem.

*******************

Vi gikk ut av resturangen og gikk oss en tur rundt i sentrum.

Sander hadde fremdeles ikke snakket med meg. Håper ikke han er sur fremdeles...

Jeg gikk nærmere han og prøvde desperat og få øyekontakt med han, men det til ingen nytte.

Han snakket bare med kompisene sine eller så så han ned i bakken og så deprimert ut.

Jeg satte meg på en benk ett stykke unna de andre da jeg trengte litt tid alene for å tenke.

Det tok ikke lang tid før tenkingen min ble avbrutt av en høy person som stilte seg foran meg.

"Hei" sa Mathias med en lav, myk stemme mens han dumpet ned ved siden av meg på benken.

"Hei, Mathias" svarte jeg hyggelig tilbake.

"Jeg ville bare si at det jeg fortalte deg i går.. Jeg fortalte ikke det så du skulle hate Sander og like meg eller no. Jeg ville bare ikke du skulle bli såret"

"Det går bra, Mathias. Jeg ble ikke såret eller noe og jeg kommer aldri til å bli såret av han"

"Bra" sier han mens han smiler og dytter litt borti skuldra mi før han går tilbake til de andre.