Mechanical Heart {Norwegian}

2: Hjelp

I det stikken sluknet, lyser de rubin øynene dobbelt så mye, en skjærende lyd får Alice til å løpe i full fart tilbake. Hun springer, hiver etter pusten, men stopper ikke.
Hun treffer veggen med et stort dunk, hodet får sleng og treffer midt på nesa.

"Au!" Roper Alice i smerte å smekker handen på nesa, hun blunker harde blunk og stirrer på veggen, i rein raseri sparker hun hardt. Veggen... Den samme veggen som hun datt ned fra...
Hun tar ned hånden og fokusere på den, blod.
Hånden er dekket med mørkt rødt blod, hun tar seg til nesen igjen, hun tar to fingre og klemmer litt over nesa for å stoppe blødningen.
Den flaue smerten flyr i to sekunder før den reduseres.
Hun blir stående der som en idiot som ikke klarer å se seg for. Da kom den samme skjærende lyden igjen, som metall som slipes bort over et gulv.

"HJELP!" Skriker hun, hun spenner kroppen og prøver igjen.

"HJELP!!"

-------------------------------------------------------

Alice hører drepende skrik i det fjerne, hennes egne skrik.
Torturerende skrik, fra et døende vesen.
Det føltes ut som om kroppen hennes var fylt med rask, søppel...
Hun skal til å klø seg i øynene, men klarer ikke bevege seg.
Kroppen reagerer ikke på bevegelsene hennes.
Ingen ting bortsett fra øynene.
Hun prøver flere ganger å bevege seg, men ingen ting skjedde.
Så kom den skjærende lyden igjen. Bare innen ifra kroppen hennes. Det var som om hjertet ble knust med en knytt neve.
Hun prøver å tvinge tårene inne, men nå gikk det alt for langt.
Tårer flommer ned fra øynene hennes, men dette var ikke vann, dette var olje.
Når de første tårene traff halsen, var det som en drøm. Nakken slang litt bak, og hun kunne bevege på den.
Da kom jo tanken inn i hodet hennes.
Hadde hun kunnet bevegd på seg hadde hun face-plant-et. Hun er jo faen meg rusten! Hun svinger hodet tilbake og tenker seg om.
Hodet verker og lager lyder.
Da ser hun hvor hun er, skole kjelleren.
Minner dukker opp i hodet hennes

"Lille dritt! Hvorfor lever du" skriker han til henne og sparker foten i magen hennes. Smerten kommer umiddelbart og hun brekker seg. Tårene lar hun slippe ut, fordi hun vet av det blir verre hvis hun holder dem inne, såpass mange ganger hadde hun vert i denne kjelleren.
Hun hulker og tar seg til magen.
"Kom deg vekk!" Maser hun og ser han inn i øynene.
"Hah, dream on!" Roper han til henne og sparker henne enda en gang.
"Lille hore!" Roper en annen gutt fra gjengen hans og begynner å sparke.

Tårene strømmer Ned, like mye som den gang