Misty Lake|STOPPET|

Den skumle drømmen

Kelly våknet en morgen av et stort skrik. Hjertet hennes banket hardt mens hun gikk mot døren. Hun kunne høre masse skrangling og rop! Hva skjedde der ute???
- Mamma? Lasse? Ropte hun, men ingen svarte! Hun ble litt redd! Kelly kjente på dørhåndtaket. Den var låst? Døren hennes var låst! - Mamma?! Mamma!!! Ropte hun og banket på døren. Hun skjønte at døren ikke åpnet seg, så hun tok noen steg tilbake, og løp på døren! Hun klarte å bryte den opp! Men hun var ikke i gangen i huset sitt! Hun var plutselig på et fjell omringet av flammer og lava! Hun kunne se Lasse rulle omkring på bakken! Han skrek mens han røsket i håret sitt! - Lasse?! Ropte Kelly men han bare fortsatte! Plutselig kom moren mot henne fra siden med en øks i hånda! Kelly prøvde å løpe men hun kom ingen steder!
Moren hev øksen mot henne! Men rett før den traff henne våknet hun i senga si. Hun pustet og peste og svettet skikkelig! - Det var bare en drøm???
Det føltes så virkelig!
Kelly la seg ned i sengen. Det var fortsatt sommer ferie....
Hun gikk inn på badet og tok seg en dusj. Hun tok på seg noen rene klær og gikk ned i stuen.
Lasse satt i sofaen med et eller annet blad. De sa ikke noe til hverandre. Kelly ville ikke være sammen med broren. Hun gikk ut av huset og inn i garasjen. Hun tenkte på livet sitt. Hun hadde nesten ingenting å gjøre! Hvorfor ikke? Det føltes som om livet hun bare var her. Her på jorda, bare et liv, bare et menneske. Men Kelly vil ikke bare "være" her! Hun vil ikke bare "være" et menneske med et "liv"! Hun vil at noe skal skje! Og for at det skal fungere, må hun ta tak i noe hun ville ha tatt tak i siden den første dagen i sommer ferien: Dra fra Herisau til New York.

Den natten var Erik og Penny på overnatting hos Johnsson familien. Kelly syntes Penny stirret altfor mye på henne, så hun gikk ut. "Bare en time til klokka blir tolv, så kan jeg dra for å treffe Misty." tenkte hun mens hun gikk på den støvete grusveien. Plutselig hørte hun noen som gikk bak henne, da hun snudde seg, så hun rett inn i øynene til Penny.

- Hvorfor følger du etter meg?! Kelly var blitt så sur i det siste at hun ikke klarte å holde seg.          - Jeg vet at det har vært vanskelig med at foreldrene dine skal skille seg, men jeg skjønner deg... svarte Penny og tok et steg forover. - Å jaså! Vet du virkelig?! 30 minutter til klokka var tolv.           - Moren din vil bare at du skal få en ny far som faktisk er der for deg, sa Penny, og det hørtes faktisk ut som om hun mente det. Men Penny viste absolutt ingen ting om familien til Kelly!         - Faren min vil gjerne være her for meg og Lasse, men mamma holder ham unna! Det er hun som behandler han som søppel! 25 minutter til klokka tolv. - Nei, moren din er kjempe snill og har fortalt meg at faren din ikke engang kom hjem for å feire ti års dagen din! Hvordan kan du ikke sette pris på alt moren din gjør for deg??? 20 minutter til klokka tolv. - Hvordan kan du tro at du bare kan komme inn i familien våres å starte trøbbel?! Du gjør alt sammen verre! Du og faren din hører ikke hjemme her! Kelly følte at det ble vanskeligere å puste. Penny trodde hun viste alt om familien hennes nå plutselig! - Du hører ikke hjemme i denne familien! Tror du ikke jeg har sett hvordan broren din har sett på deg? Tror du ikke jeg har hørt hvordan mora di prater til deg?! Nå skjønner jeg godt hvorfor familien din er helt ødelagt! Alt er DIN feil, er det ikke???!!! - HOLD KJEFT! DU VET INGEN TING!!! 10 minutter til klokka tolv. - Helt siden du var liten har ingen i familien din elsket deg og det kan du bare takke deg selv for!