0.2|maraton 4/6- diskusjoner

37 6 19
                                    

(Bilde : louis tomlinson - Louis Tomlinson )

~zoey~

"Er du redd meg?" Han stoppet opp, snev av tristhet fylte øynene hans

Jeg tok et skritt nærmere, samvittigheten smøg seg inn på meg. Han kikket ned på gulvet .

Jeg tok tak I hendene hans.
Hånda mi dro seg opp til ansiktet hans. Tommelen min strøk seg over kinnet hans og tørket en tåre som hadde begynt å renne nedover fjeset hans.

Jeg åpnet munnen min og sa rolig til zayn at han måtte seg på meg. Blikket hans møtte mitt. Tommelen strøk sakte oppover og nedover kinnet hans.

"Jeg er ikke redd deg. Aldri! Jeg er for glad I deg til å bli redd deg."

"Takk" Jeg kunne så vidt høre stemmen hans når han snakket. Et smil dannet seg på munnen hans. Jeg gjengalt smilet.

"Okey okey okey, er det greit for deg at vi drar? " avbrøyt Liam oss.

Hvorfor liam? Vi hadde akuratt en fin stund her.

Jeg sendte er skulende blikk til han.

"Ja selvfølgelig, kos dere, dere. Mens jeg må være her og kjede meg." Sa jeg og himlet smått med øynene.

"Du finner på noe, du kan henge med gjengen eller du kan få nye venner. Gå turer.. du har tross alt mye å gjøre." Sa zayn og klemte meg bakfra.

"Enkelt for deg å si som skal være med de andre. Dere kommer sikkert til å ha det kjempe gøy." Jeg kikket ned på gulvet, en enslig tåre pilte seg ut av øyekroken og Skled nedover kinnet.

"Pliss ikke Vær trist, det er ikke vår skyld. Vi kunne ikke gjøre noe med det." Sa Harry og reiste seg opp. Han kom bort til meg, jeg kjente armene hans komme rundt meg.
Nå sto både harry og zayn og klemte meg.

Resten av guttene fulgte etter. Jeg slapp ut en latter.
De er verdens beste! Ikke rart I at folk liker dem, og musikken ikke minst.

De er jo kjempe flinke, like flinke som Angel var. Bare hu hadde vært her. Da kunne jeg vært med henne, vi kunne tullet og gjort mye rart sammen. Som da vi var små.

"Hvem blir med til byen igjen." Sa jeg når de hadde trekt seg vekk fra klemmen

"Jeg kan godt bli med." Kom louis med. De andre kikket rart på han, inkludert meg.

"Vil DU være med til byen?" En latter slapp ut av munnen min.

"Eller nei,  jeg blir her jeg. Eller noe annet." Sa han og gikk på kjøkkenet.

Hva er det med han'a?

Jeg heiste på skuldrene og gikk ut I gangen. "Jeg stikker ut en tur." Ropte jeg inn til de andre sånn at dem kunne høre meg.

Jeg kunne høre noen "ok" komme fra dem andre.
Jeg tok på meg de svarte conversa mine og den blålige Ellos jakka mi.

Jeg åpnet døra og gikk ut, døra ble smelt igjen bak meg.

For hvert skritt jeg tok knaste snøen under meg.
Det er slutten av november så folk hastet rundt på de seineste tider. Folk er gale.

Bladene på trærne hadde detti av og et tykt lag med snø dekte over kvistene.

Lyktestolper sto på rekke og rad nedover veien. Lyste opp veien, steg for steg.

Kanskje jeg burde kjøpe julepresanger til de andre og bursdagsgave til louis. Han har jo snart bursdag.

Huff, hva skal jeg kjøpe til dem. Det er jo nesten umulig. Bare Nesten.

Jeg gjør det imorgen, får ta en dag helt alene eller kanskje med zayn.  Jeg tenkte jeg skulle farge håret. Ikke vet jeg hvem farge.

Men det skal bli en overaskelse til de andre. Tenk hvis jeg kommer hjem med farget hår, Nye klær og alt.  Dem vil lure på hvem jeg er.

****
Beskjed fra color :

New Life ~J.B~Where stories live. Discover now