New Life ~J.B~

0.1|Overraskelse

(Bilde - Niall Horan - Niall Horan)

~ZOEY~

Jeg dro ut I byen for cirka 2 timer siden og har enda ikke dratt hjem.

Jeg satt på en cafe som het Alpino. Ganske kult navn.

Marlene jobbet her før. Før hun flyttet til Hellas.
Først kommer nyheten om at Angel var blitt drept. Så kommer begravelsen og etter det kom det at hun skulle flytte. Ganske trist egentlig

Angel ville ha vunnet alt på x factor hvis hun ikke hadde blitt drept. Eller, vi vet ikke sikkert at hun ble myrdet. Men alle spor fører til det.

Det er et år siden så jeg burde ikke tenke på det. Det skulle vært glemt. Alt skulle vært glemt.

Jeg sukket tungt.
Jeg hadde selvfølgelig glemt telefonen hjemme. Så jeg fikk ikke spurt zayn om han kunne hente meg. Jeg sukket tungt ut før jeg gikk til kassa for å betale. Vi har det sånn her at vi kan betale etter vi er ferdige her. Vi kan selvsagt betale før også da.

Dama I kassa smilte et svakt smil til meg. "Noe mer du vil ha, du kan kanskje ta med noe hjem." Sa hun og tok fram blokka si.

"Nei takk, jeg tror jeg har fått nok. Men jeg kommer nok senere. " Sa jeg og smilte et lite smil til henne før jeg gikk ut av døra. Rett før jeg gikk ut kunne jeg se henne nikke på hodet og smilte et lite smil.

Jeg satte kursen ut. Ut I frisk luft. Luft som ikke var frisk på grunn av alle bilene.

Jeg har alltid likt bondelandet. Der lukter det ivertfall ekte natur. Her lukter det ikke natur, Mer eksos.

Jeg gikk mot buss stoppet. Hvis jeg ikke får ringt noen om å hente meg får jeg vel bare ta bussen.

Jeg satte meg på krakken I buss skuret. Hva skal jeg gjøre nå da? bare vente på bussen som kommer om en halv time.

Jeg er ikke gal som gidder å vente så lenge på bussen altså.
Har ventet en time før på bussen, bare at da hadde jeg telefonen min med meg.

Faen også, jeg greier alltid å glemme noe.

En bil kjørte forbi. Bare en eneste bil, helt alene.

Det var noe kjent med den bilen. Virkelig kjent. Lyse blå BMW. Ganske kul egentlig.

Bilen stoppet på buss stoppet rett foran der jeg satt. Vinduet på bilen ble sveivet ned. Jeg gipset lavt.

"Niall, hva gjør du her. Skulle ikke du og de andre være på turné nå nå?" Spurte jeg og gikk mot bilen.

"Vi skulle overaske deg. Så hvis du vil bli med meg bort til de andre kan du godt det. Men hvis du vil vente her så lenge på en buss skal ikke jeg stoppe deg heller." Sa niall og gliste.
Faen også. Han kjente meg for godt.

Jeg satte meg inn I bilen. Avslår aldri å bli kjørt hjem igjen raskere enn bussen kjører.

Moments kom opp på radioen. Og du kan gjette hvem som lagde den sangen.

De fem verdens kjente guttene Liam, Harry, Louis, Niall og Zayn. Som kaller seg one direction.

Jeg skrudde opp lyden til musikken og danset med. Niall bare begynte å le av meg.

"Jeg trodde den gale zoey var borte samtidig som den bad siden av zoey var borte." Sa niall byttet blikket fra meg til veien.

Man ville sikkert tro at jeg skulle si at han måtte følge med på veien, men hvis du ikke har blitt kjent med meg så er ikke jeg akuratt den personen som er mest forsiktig.

"Da kjenner du meg ikke godt nok." Sa jeg og prøvde å synge med på sangen. Men siden jeg ikke kunne sangen ble det helt feil.

"Jeg har savnet dere." Sa jeg og skrudde ned volumet på radioen.
Blikket mitt landet på niall.

Et lite smil kom på leppene mine. Det blonde håret hans var blitt rufset til. Som er hans egen stil. Han pleier som regel å rufse det til. Mens de andre lager en sleik.

Men for å være ærlig. Niall passer best med rusfete hår. Det passer liksom til stilen hans.

Jeg la hodet på bildøra jeg kunne kjenne det kalde glasset gni seg til huden min når jeg traff den.

Jeg havnet rask I drømmeland her jeg sovnet.
Men trudde aldri jeg skulle drømme en drøm som virket så virkelig.
-

Jeg stirret han I øynene. Mine øyne fulle av tårer, gang på gang har jeg blitt såret av en gutt. Og denne gangen han!
Jeg kjente sinnet vokse I meg. "Alt var bare et spill for deg, alt sammen, du elsket aldri meg, aldri perrie. Du elsket aldri noen. Du har et hjerte av stein zayn, av stein!" Skrek jeg opp I fjeset hans.

"Zoey, ro ned-" sa han før jeg avbrøyt han. "Nei, jeg vil ikke høre mer, gå ut . Jeg vil ikke seg deg igjen!" Sa jeg og åpnet døra. Han senket hodet og gikk sakte men sikkert ut.

Jeg lukket døra etter han, kroppen min Skled langsomt ned veggen. Jeg la hodet på knærna mine og lot Tårene strømme ned. Lot dem gå fri.
-
Bare en dag,en dag skal jeg finne den perfekte gutten. Få det perfekte livet. Perfekte venner. Men det hadde ikke vært noe. For da ville jeg ha hatt et forferdelig liv. Et liv der ingenting skjer er som en film som ikke har noe handling.
Det er det jeg har lært.
--

Jeg kjente noen riste svakt I skulderen min. Jeg åpnet øynene mine og møtte noen sjø blå øyne.

"Vi er fremme. " Sa niall og gikk ut.

Jeg gnidde meg I øynene før jeg gikk ut av bilen. Ikke noe bilbelte her nei.

Jeg kunne se resten av guttene I hagen lenger bort. De drev å spilte fotball. Noe jeg er dritdårlig i. Jeg sukket tungt ut. Like barnslige som før.

Og alle som sier Liam er den Som er minst barnslig. Vel kom hit. Han er mere den som er mest barnslig.

Rettere sagt. Jeg blir den voksne her mens de er barna I en barnehage.

Jeg satte kursen mot inngangs døra.

***
Okey. Sorry for en sykt dårlig del. Men jeg skrev delen klokka fire om natta.

Håper dere likte delen.

Klem fra Emz.

Beskjed fra Colour:

Helu. Emmie er såå flink til og skrive :D Jeg elsker helga:3 idk hva jeg skal skrive egentlig Smh. Uansett. Goodbye:3