Just Another Love Story 2

3. Jenta

Gjennom Raphael sin synsvinkel

På vei hjem igjen fra bowlinghallen gikk jeg en sjapp tur inn på nabo kaféen som tydeligvis var åpen enda selv om klokken var sen.
En liten bjelle klang med en gang jeg åpnet døren som førte meg inn til den varme kaféen hvor det var noen få kunder som satt der og drakk kaffi.

Dette var bestefaren min sin favoritt kafé som han og bestemor alltid gikk på. Jeg hadde lovt han tidligere i dag at jeg skulle bestille en kopp latte macchiato til han og noen blåbærmuffins.

Jeg sjekket disken med en gang en rask runde for å passe på at Henry ikke stod der.
Henry var nemlig en veldig gammel venn av meg. Eller.. Vi er ikke venner nå, men vi var det for lenge siden. Faktisk bestevenner.
Lang historie kort; det kom en jente mellom oss.

Henry var ikke til å se noen steder, så jeg gikk bort til disken og ventet på at noen skulle komme.
En dame jeg aldri hadde sett før kom bort i disken og spurte om bestillingen min.
"En stor latte macchiato med tre blåbærmuffins." svarte jeg
Like greit å bestille en muffins til meg også nå når jeg først var her.

Damen snudde seg mot kaffimaskinen og lagde til macchiatoen.
Jeg lente meg mot glassveggen hvor det stod vakre kaker og kjeks som solte seg i lyset og fristet kundene.
"Hallo, Niomi." sa en stemme bak meg.

"Å, god kveld. Fant du boken du lette etter?" spurte damen bak disken.

"Ja, etter en god stund fant jeg den," smilte jenta. Hun gravde etter en bok i vesken sin og holdt opp en svart bok.
"Hvor lenge skal du jobbe?"

Damen med navnet Niomi sukket tungt og svarte: "Bare noen få timer til."

"Vil du ha hjelp?"

"Nei, det skal nok gå fint," smilte Niomi. "Det er så rolig nå."

"Greit," sa jenta. "Kom opp hvis det er noe du trenger hjelp til."

Så gikk jenta opp en trapp som jeg ikke har lagt merke til før nå.
"Her er macchiatoen din og muffinsene." avbrøt Niomi.
Jeg ristet hodet og takket fort før jeg nesten løp ut fra kaféen med tankene surret rundt den vakre jenta.

***

"Ah, tusen takk, Raphael," sa bestefar da jeg gav han maten hans. Han kikket oppi posen med muffinsene og plukket opp en med store øyner. Han tok en stor bit av den forvokste muffinsen og gomlet den i seg.
Jeg selv tok en muffins og småspiste på den.

"Hvem var det bak kassen i dag da?" spurte bestefar plutselig.

Jeg løftet på skuldrene og svarte med munne full av blåbærmuffins: "En som tydeligvis het Niomi."

Bestefar rynket på brynene og tenkte seg litt om. "Aldri hørt om henne før."
Du skjønner, bestefar jobbet av og til på den kaféen før han ble 'for gammel'.
Han er kanskje 72 år gammel, men han er en sprek 72-åring. Han spiller golf med vennene sine annen hver dag, går tur hver dag, svømmer i et basseng for de eldre hver helg, pluss at han har invitert meg på fallskjermshopping om noen måneder.

Jeg slikket av meg blåbær på fingrene mine før jeg sa at jeg gikk for å legge meg.
"Greit, jeg skal stryke uniformen din til i morgen." svarte bestefar mens han koste seg med kaffien og muffinsene sine. Han humret litt for seg selv og fortsatte å spise.
Jeg himlet med øynene, men klarte ikke å skjule et smil over hvor rar han var.

***

Jeg våknet av et brak utenfor vinduet mitt, så jeg dro meg motvillig opp fra sengen for å se hva det var.
Jeg trakk vekk gardinene, og så en jente som hastet seg med å ta på en mørkeblå blazer. Det så ut til at hun hadde dårlig tid siden hun løp ut døren med en gang og ropte: "Arrgh!"

Jeg så på klokken selv og så at skolen begynte snart. Fort lette jeg gjennom hele skapet mitt etter uniformen min.
"Bestefar?! Hvor er uniformen min?!"

"Den ligger på skrivebordet ditt!" ropte han tilbake.
Jeg bråsnudde meg mot skrivebordet mitt og så at uniformen min lå der nystrøken.
Jeg kastet på meg den hvite skjorten, dro på meg den mørkeblå buksen og slapp slipset på halsen min uten å bry meg om å stramme det. Jeg så meg fort i speilet, og la meg si det sånn; jeg så ut som en mann som nettopp har kommet full ut av en bar.
Jeg stønnet oppgitt, men hadde ikke mer tid før jeg måtte kaste meg inn på badet og vaske ansiktet mitt, ta i hårvoks og løpe ut.

Jeg løp til kjøkkenet hvor bestefar satt og drakk morgenkaffien sin. En pose hvor det stod 'R' på stod på bordet. Jeg grabbet den til meg og kysset bestefar fort på hodet og sa: "Jeg går nå, ha det."

"Ha en fin dag."

_________________________

Vote og kommenter for mer!

Det er helt herlig å se på de gode tilbakemeldingene jeg får av dere på denne historien! Tusen takk for støtten!

Jeg beklager mye for å ikke oppdatere så ofte, men jeg går i tiende klasse dette året, så vi har utrolig mange prøver på gang selv om vi bare er i 'begynnelsen' av skoleåret..
Men jeg skal iallfall prøve å få minst to deler hver uke! Hvis ikke beklager jeg utrolig mye!