Klara POV
Jeg går nermere huset til mor og far. Vil de ta meg i mot som før? Jeg ser ned på posene. Mat, tepper og drikke. Litt i hvertafall. Jeg lurer på hvordan det går med Mathilde. Er hun tatt enda? Jeg samler kreftene mine. Håper bare at mor er der.
"Bank bank," jeg banker på døra. Mor åpner. Hun går et skritt tilbake. "Klara?!"
"Dette er min lykkedag!" Roper hun. Hun kaster seg over meg. Mathilde kommer opp i døra.
"Klara? Er det deg?" Spør hun. Jeg nikker. Mamma går av meg. Mathilde folder henda rundt meg. "Det er godt å se deg," sier jeg. Jeg tar posene og går inn.
Far sitter godt planta i godstolen. Som jeg husker den stolen. Ikke noen andre enn han fikk sitte der. Hvis vi våget å røre den, ble han sur. Da fikk vi ikke middag, heller ikke gaver den julen som ville komme. Jørgen våget en gang å røre stolen. Men siden det var dagen etter jul, så måtte han sove ute. I en uke. Når han til slutt kom inn, lå han syk i to uker. Etter det sa mamma at hun kaster stolen hvis han forsetter med det tullet. Den uken hadde nemelig hun hvert borte.
Jeg tar fram maten. Jeg vil ikke si hvor jeg har det fra, de vil ikke forstå.
Det banker på døra. En ung dame kommer inn. Hun har vanlig blont hår, dyre klær og litt sminke. Hun kan umurlig være herifra, kanskje fra land 4?
Hun kommer nermere meg. "Hvem er du?" Spør hun. "Klara," svarer jeg bare. "Jeg er Emily, Mayhilde er... eh, du vet.. min," sier hun. Jeg kjønner. "Du kom fordi..?" Spør jeg. "Mathilde ville se familien sin,"
"Se? Hvorfor ikke bo?" Spør jeg. "Jeg kan ikke, Reglene, jeg må nesten," jeg nikker. Jeg forstår. Reglene er veldig strenge. Det er derfor.
"Middag!" Roper mamma inne på kjøkkenet. Det lukter godt. Veldig godt.
YOU ARE READING
Emily
RandomI et samfunn langt borte lever Emily. Der blir folket fordelt utover 4 klasser. Men når Mathilde forteller historien sin blir alt forandra. Absolutt alt. Husky er sjefen over dette landet. Men fortsett han når Lily nekter han? Når hun ikke vil være...
