Tatt

12 3 0
                                    

Klara POV
En stor mann tar tak om hodet mitt. "Hvem er du?" Skriker han. "Jeg er Cate!" Roper jeg. Jeg kan ikke si navnet mitt. Det vet jeg. Da vil de kanskje vite hvem jeg er. Føre meg til Husky.
"Hvem er du!" Sier den andre og truer med hånda. "Jeg er Cate! Hvorfor tror du meg ikke!" Skriker jeg. De ser jeg lyver. De vet hvem jeg er, tenker jeg.
"Herregud! Hun der er bare verdt en tier, vi gir hun til Husky!" Sier den ene til den andre. De kjønte det ikke. Heldighvis. Men ta meg med til Husky? Det blir da like ille. Han vil kjenne meg igjen. Skogen ligger som et teppe over det skinnene sola. Treerne er store, store greiner. Så store at jeg aldri har sett så store. Mennene snakker sammen. De ser ikke på meg.
Jeg ser seg rundt. Er det verdt å rømme? Vil de ta meg igjen? Jeg setter føten fram. Klar til å løpe. Jeg løper. Jeg setter farten på topp. "Stopp!" Roper dem. Hva tror de? At jeg vil stoppe?
De løper raskere enn meg. Mye raskere.
Jeg klatrer opp en fjellvegg. Der ser jeg det. Det som vil forandre livet mitt. Noe jeg aldri vil glemme...

EmilyNơi câu chuyện tồn tại. Hãy khám phá bây giờ