Den ensomme gutten

Da det alt gikk opp for meg

Det hadde gått en uke av skolen og nå var det mandag igjen. Ugh.

Vekkerklokka ringte så jeg gikk å skifta til en bukse og t-skjorte og gikk ned. Nede på kjøkkenet satt mamma og spiste mat. Egg og bacon. Pappa satt og leste avis og drakk kaffe. Jeg tok en tallerken og tok et egg og litt bacon og begynte å spise.
"Vi har gode nyheter" sa mamma og smilte. Hun så på pappa som også satt og smilte. "Hva?" Sa jeg med munnen full. Det hørtes ut veldig rart ut. "Vi skal flytte!" Sa pappa ekstra glad. "Hva!? Hvor?" Nesten ropte jeg. "Slapp av gutt. Du skal fortsatt gå på samme skole." Sa pappa. "Oja, da så" sa jeg. "Vi skal bo i et større hus. I et fint nabolag. Du er faktisk naboen til Oskar. Også ved siden av Oskar bor jo Marius. Og isteden for å gå 25 minutter til skolen, trenger du bare gå 10 minutter" sa mamma. Jeg ble glad. "Det ligger noen pappesker i stua, så når du kommer hjem kan du begynne å pakke. Vi må være i huset om to dager. "Ok" var alt jeg sa før jeg gikk til stua og hentet tre pappesker. Gikk opp på rommet la de fra meg, gikk til badet og pusset tenna. Så tok jeg sekken og gikk ned. "Hadet!" Ropte jeg i gangen mens jeg tok på sko. "Hadet!" Ropte mamma og pappa tilbake. Jeg skjekket mobilen mens jeg gikk ut. 08:00. Jeg sperret opp øynene. Skolen starter om femten minutter. Jeg begynte å løpe.

Når jeg gikk inn i skolen gikk jeg rett til klasserommet. Jeg var ti minutter for sen. Åpnet døra og alle stirret på meg. "Jaha, ser man det. Lukas er sen." Sa Frøken Reed med en sur stemme. "Jeg forsov meg" løy jeg. Hva ellers skulle jeg si? At jeg snakka med mamma og pappa og glemte tiden? Hvem bryr seg. Hun klistra plutselig et glis om munnen. "Husker du at jeg sa at jeg skulle gi anmerkninger for å øve til Ungdomsskolen?"sa hun. "Anmerkning på deg!" Ropte hun. "Det skal ikke gjenta seg"sa jeg. "Unnskyld?". Jeg snudde meg. Det sto en jente ved døråpningen. Jeg mimet: Good Luck. Så gikk jeg og satte meg ved Malin. "Husker dere at jeg fortalte om den nye jenta?" Sa Frøken Reed. Alle mumlet nei. "Så jeg fortalte ikke?" Spurte hun. "Nei!" Ropte Jakob. Alle begynte å le. Ikke spør meg hvorfor de ler, for det var ikke morsomt. "Hysj!" Hun slo hånda på kateteret. "Ja, kan du fortelle litt om deg selv?" "Jeg heter Rachel, er 12 år og spiller håndball" sa Rachel. "Flott, sett deg ved Mia, ser ut som om hun trenger litt selskap. Hun så så ensom ut" sa Frøken Reed og pekte på Mia. Noen begynte å le. Rachel gikk bort og snubla på veien og datt på rumpa. Hun mumlet au eller noe. Jakob hadde spent henne. Alle i klassen lo, til og med Frøken. Unntatt oss 'gjengen' da. Alle oss vet hvordan Jakob er. Hun reiste seg opp og gikk bort til plassen sin.

Når jeg kom hjem begynte jeg å pakke. Jeg pakket ned klærne mine unntatt soveklær og klær til imorgen. Messi plakatene. Ja, jeg er fan av Messi og Barcelona. Jeg er gutt, Okei? Det banket på døra mi. "Lukas?" Sa pappa, mamma er på jobb. "Ja?" Spurte jeg. Han åpnet døra. "Middag om 30 minutter. Kristin er hjemme snart" sa pappa. Jeg skikket på klokka. 17:30 allerede? Jeg var ferdig så jeg gikk på kik. Samtalen mellom gruppa.
Lu= Lukas Li= Linda K= Karoline O= Oskar Mar= Marius Mal= Malin

Lu: Dere?
Alle: Ja?
Lu: jeg skal flytte.
Mal: Hva!?
O: Du tuller!
Mar: Nei!
Li: Hvor?
K: Ikke tull sånn med oss.
Li: Slapp av. Jeg skal flytte til Marius og Oskar sin gate.
O: Så du er den nye naboen min?
Lu: Ja!
Mal: Herregud, nå ble jeg lettet.
K: Du skremte meg!
Mar: trodde du skulle flytte langt bort.
Li: Jeg og.
Lu: Flytter inn imorgen.
O: Gøy!
Lu: Men må gå nå, skal spise.
Li: Okey, Bye!
Alle: Bye!

Jeg hadde fått fri fra skolen til å hjelpe med flyttingen. Klokka var nå tolv og det var tirsdag morgen. Mamma klarte å overtale rektor til å gi meg fri. Vi hadde nå gått
bort til det nye huset og det var stort. Fint og. Jeg gikk til rommet mitt og pakket ut. Det er ikke så mye å si om rommet. Jeg er ikke en som elsker å style et rom. Tror jenter liker det bedre enn meg. Det var stort og guttete. Det hadde flyttet inn noen andre i nabohuset. Til venstre hadde jeg Oskar og til høyre noen andre. Klokka var nå blitt to. Så jeg gikk ut. Marius og Oskar kom nettopp hjem fra skolen. "Hvorfor var du ikke på skolen?" Spurte Marius. "Mamma overtalte rektor til at jeg skulle bli hjemme og rydde" sa jeg. "Okei, men blir du med til banen med oss og jentene?" Spurte Marius. "Ja" "Vi bare går og legger fra oss sekkene. Jeg henter ballen" sa Oskar. De gikk, jeg så meg litt rundt. Rachel gikk inn i huset til høyre for meg. Så hun er den andre naboen min.
"Kom la oss dra, jentene er på banen og venter" sa Marius. Jeg hadde ikke merket at de hadde kommet tilbake.

"KLAR, FERDIG, GÅ!" Skrek jeg. Vi hadde keeperduell-turnering. Nå spilte Oskar og Linda. Marius og Malin skulle spille etter dem, så skulle jeg og Karoline spille. Første mann til tre. Malin er flink til å spille fotball selv om hun ikke går på det. Karoline stakkar, klarer ikke håndtere en ball engang. Mens Linda er sånn passe.
"Mååål" skrek Linda. Hun scorte. De fortsatte litt til Oskar scorte og det ble 1-1. Linda skøt, men det ble ikke mål. Da hun løp tilbake til målet sitt, snubla hun og falt så Oskar scorte. 2-1 til Oskar. Det hadde gått litt, da Oskar skulle skyte latet han som og Linda trodde på det. Så skøt han på ekte og scorte. Han vant 3-1.
Så skulle Malin og Marius spille. Marius 'spilte' dårlig så han lot Malin skåre. Det skulle han ikke gjort for det ble fort 2-2. Malin skøt og scorte i venstre kryss. 3-2 til Malin.
Nå skulle jeg og Karoline spille. Vell, det er ikke mye å si. Jeg scorte tre mål på tre skudd. To av gangene Karoline skulle skyte traff hun gresset isteden for ballen så hun falt. 3-0 til meg.
Siden vi var tre personer som gikk videre, gikk Malin rett til finalen. Mens jeg og Oskar måtte spille for den. Oskar startet, men det ble ikke mål. Jeg skøt og scorte på høyre hjørne nede. Men Oskar scorte på akkurat samme sted etter meg. 1-1. Det var veldig gjevnt så det ble 2-2. Jeg skulle skyte i høyre kryss oppe men ballen traff stanga så den kom fykendes tilbake til meg, så jeg skøt igjen men Oskar reddet den. Oskar skøt og det ble stang, inn. Flaks. Da vant han 3-2. Vell, jeg ble sur, så jeg satte meg på en benk og var på mobilen.

"Lukas?" Ropte Marius. "Hm?" Var alt jeg svarte. "Stillinga er 2-2" "Oja" Jeg reiste meg opp og gikk bort til dem. De var så fokusert at de ikke la merke til at jeg kom. Bra. For jeg snubla i bena mine på veien. Ehh. "YEEES!" Hørte jeg Malins stemme rope. Tar det som at hun vant. Alle gratulerte henne. Hun vant tross alt over Oskar og han er dritgod. Vi gikk og satte oss ned på plenen. Vi snakket om alt og ingenting og lo en del. "Jeg stikker" sa Linda. "Jeg og" sa Oskar. Etter litt var alle borte og jeg var alene igjen. Så jeg bestemte meg for å møte Ronald. Han er på puben vær dag så ikke noe vits i å ringe. Tror han har et lite liv eller noe.

"Hei" sa jeg og satte meg på bordet 'vårt'. "Hei" sa han uten å se opp. "Så, jeg lurte på om du ville finne morderen? Har funnet ut masse uten deg" sa jeg for å tulle med han. Han så forskrekket på meg, før han begynte å fikle nervøst med saltbøssa. "Hallo!?" Ropte jeg og vifta med armene foran ansiktet hans. "Jeg synes ikke du bør lete etter morderen lenger. Alene. Du vet aldri hva som kommer til å skje. Kanskje han kveler deg? Man vet aldri." Sa han rolig. "Vell! Jeg vil finne morderen for søstra mi. Jeg føler at familien ikke er det samme som før da hun døde!" "Ro ned, jeg vil ikke hjelpe lenger" "Hvorfor ikke!? Er du redd?" Han sa ingen ting. Jeg bare gikk. Gikk hjem. Hvorfor ville han ikke hjelpe meg? Jeg trodde han var en venn. Sviker. Kanskje han er morderen? Hahaha. Morsom jeg er.

Mens jeg gikk dukket en tanke opp. En plan. Første jeg skulle prøve på var Ronald. Vet det ikke er han. Men hvert et forsøk.....