Desireé ↛ j.b

Del 17; You're perfect Desireé

Creds til meg selv ^ ^ ^

Heh, jeg skal begynne å lage bildene jeg har der oppe selv med små 'quotes' på. Og vis ikke jeg ikke jeg har noe å skrive tar jeg f.eks et bilde (rollene) og skriver "Don't Leave Me" - «mottoet» til denne boken :) håper det blir bra.

Så jeg skal slutte å få dere til å lese denne lange talen jeg skrev og la dere lese.

Now lets have an little happy moment

***************

R e t t e t

**Same day**

Desireé's Pov

"Besta! Beste! Er dere her?"

Jeg hadde akkurat kommet hjem fra flyplassen og kommet meg hjem til huset. Ikke bestemore, eller Bestefsr var hjemme. Rart egentlig. De er ikke ute så mye. Vertfall ikke på denne tiden.

Men allikavel slang jeg alt jeg bærte ned på gulvet og slang meg selv rett ned i sofaen. "C'est la vie." sa jeg mens jeg rullet meg selv i sofaen.

"Pourquoi rouler sur le canapé?" Jeg hørte en stemme med en liten latter i seg, og jeg snudde meg raskt.

"Bestefar!"

Jeg sto opp og klemte han for jeg sakte ga fra meg et lite hulk, samt en liten tåre falt fra øyet mitt.

"Hvorfor gråter du lille jenta mi?" sa Beste med et smil om munnen.

"Jeg har savnet deg og Besta mye," Jeg tørket en av tårene med genseren min og så vekk.

Girl, typisk meg å bli så emotional.

"Hvorfor kom du så tidlig hjem?"

Jeg så på Beste meg store øyne. "Ehm, jeg fikk fri, 2 måneders fri,"

Jeg liker virkelig ikke å lyve, men jeg liker heller ikke like mye å snakke om min anoreksi. Eneste sjansen min.

"Oja, så flott da. Linda er ute med noen andre damer, så det blir oss to her hjemme til vi overrasker henne, viss du ikke skal en tur ut først?"

"Jo, jeg skal det. Jeg skal bare sette på plass alt."

*

Pappa hadde ringt meg og sagt at de kommer på besøk, med Jaqueline, Francis, Luca, Dorcas, og navnet på alle de andre småkidsa.

Hvorfor vi har så uvanelig navn?

Jo, fordi vi er sjeldne folk. Nesten alle i fars familie er rare. Som for eksempel;

Hvem heter Desireé? - med en strek over «e»-en?

Pappas valg, ofcourse.

Så jeg holdt på å gå i butikken for å kjøpe noe lett å drikke. Kanskje bare vann. Jeg stilte meg i køen og betalte før jeg hørte navnet mitt. Jeg så meg rundt men så ingen. Men navnet ble ropt igjen. Jeg så meg rundt og ansiktet stoppet på Luis.

"Heii! Luis!"

Jeg gikk fort til hsn og ga han en kjapp klem. "Hvorfor er du tilbake i Toronto?"

"Liten pause, 2 måneder,"

"Liten?!" Vi lo sammen. "Hvor er Darwin da?"

"Han dro videre på ferie med familien, han kom for å besøke meg da, men dro uten å si ifra da,"

"Haha, han var sikkert bare sjenert," Luis hevet øyenbrynene sine.

"Darwin er ikke sjenert!" Jeg slo han på skuldra. Han lo bare.

"Hvor skal du da?" spurte jeg nysjerrig.

"Jeg skal til terapauten min,"

"Mari, eller?" lo jeg.

"Ja! Jeg hater hun,"

"Haha, vi kan ta følge. Jeg skal også dit,"

Han ga meg et kjapt smil før han tok hånden min. Jeg så først rart på han før det sakte gikk om til et smil.

Luis og jeg møttes på i en gruppe på terapihuset. Japp - vi har et helt eget terapihus her.

Han sliter egentlig med anoreksi han også. Det er derfor han er så høy og fin han. Han er ganske tynn da - tynnere enn meg tror jeg.. Men han er på farten. Han var mye tynnere før! Jeg kunne se ribbeina hans, og skjellet på ryggen hans. Jeg grøsser bare på på tenke på at min Luis har gått gjennom det. Jeg var og så tynn før, men ikke så mye. De kunne se skjelletet på ryggen min. Jeg brydde meg ikke en dritt, fordi jeg levde enda. Men for dem var det tydeligvis viktig. Fordi jeg kunne jo dø.

"Hva skal du der egentlig,"

"Jeg skal bare få meg noen timer,"

"Hvorfor, du har ikke vert der på et halvt år snart?"

"Fordi jeg føler at alle tråkker ned på meg. Jeg blir kalt fin og pen - eller ansiktet mitt da, men kroppen min er ikke ok, som alle vil ha,"

"Jeg gjetter du skal prøve dagsmål-metoden?"

"Ehm.. ja,"

Han stoppet opp og var helt stille. Han slapp hånden min og tok begge sine på skuldrene mine og smilte til meg.

"Desireé. Du er perfekt. Ansiktet og kroppen. Fra topp til tå. Du er og vil altid være perfekt. Ikke bare for meg, for mange. Desireé er perfekt," Han sluttet med et lite rask kyss på kinnet.

Jeg rødmet smått og så på han. "Tusen takk, Luis,"

"Alt for deg,"

*

"Vi snakkes da,"

"Jeg skal bare ta 30 min idag, om du bruker mindre tid venter du da?"

"Jada. Bare gå du, Lu,"

**25 minutes later**

"Så siden du bare skal ha 2 månder her, Desireé - så skal du få en dagsplan som du kan komme å hente imorgen. Den går ut på måltidene dine og treningsøkter. Så du skal få 2 månder å prøve og komme på terapi mens du bruker dem. Om du lykkes skal du fortsette med den og vi får se hva som skjer," Min gamle terapaut smilte til meg mens jeg lyttet til at hun sa.

"Tusen takk, jeg tar virkelig pris på det!"

"Det er min jobb å ta godt vare på helsen din så du skal ha det bra,"

"Hmm. Vel, jeg skal gå ned og se om Luis er der," Jeg sto opp og så på hun.
"Ja, gå du. Må jo ikke stoppe deg,"

"Haha, hade."

"Hadebra, Desireé."

Jeg gikk ut av rommet og jogget nes trappene til resepsjonen. Luis satt der med mobilen i hendene.

Sosial as fuck.

Tidenes ungdommer.

Jeg gikk mot han med et smil og rufset han i håret da jeg var rett foren han. "Skal vi gå da?"

"Greit, prinsesse," Han visste meg hånden hans og ventet. Jeg tok den fnisende i min hånd før vi gikk videre.

"Du vet at hele skolen misunner deg?"

"Fortell meg noe jeg ikke vet, Lu," Jeg lo for meg selv.

"Jeg er kjendis."

**************

NY DEL KOMMER. Entet litt sent på kvelden eller mitt på natte... Ellller kl 4 på natten xD cx

Så denne delen var kjedelig, neste skal ha litt mer handling og den er lengre :*

Vote. Kommenter. Luv u <33

Love, Helén

Yup thats me^^