Fantasy

Kappittel 2

«nei men se hva vi har her, Sindre gutten jo» jeg, Sarah og Linda, som hadde tatt igjen Sindre og meg, så sjokkert bort på Sindre, «visste sindre hvem de var?» tenkte jeg, «ja det er meg, lenge siden» svarte Sindre fortsatt bitter i stemmen, «gi deg da, fortsatt sur for at vi fikk deg kastet ut av leiren? Det var jo bare en uskyldig spøk» «en spøk som kostet flere liv og som fikk meg kastet ut,  ja jeg er fortsatt sur» Sindre virket sint nå «vent, hvilken leir? Hva slags 'spøk'? og hvordan skjenner dere hverandre?» spurte Linda, guttene så på henne, «ja vi skjenner hverandre, de guttene der er ikke til å stole på. De virker kanskje hyggelige og uskyldige, men når du minst venter det sørger de for at du blir kastet ut av et sted for noe du ikke har gjort» Sindre var forbanna nå, Sarah og Linda rygget litt tilbake og jeg så bare sjokkert på han. 

Sindre tok å pustet inn dypt to ganger før han sa «Jenter, jeg har noe jeg må fortelle dere» Sindre virket litt mildere nå, «kanskje vi skal dra til leiren først så kan du forklare de det på veien» hørte jeg Martinus si «greit, jenter følg etter tullingene» vi gjorde det og fulgte etter dem.

Et stykke inne i skogen

«Vent så dere er halvblods? Og dere lever etter de greske gudene?» Sarah var nesten hysterisk «ja det stemmer, og hvis du plis kunne slutte å være så hysterisk så ville det vært fint» sa Charlie til Sarah «hvorfor sa du ingenting Sindre?» spurte Linda «Fordi jeg ikke ville, pluss dere ville ikke trodd meg uansett» svarte sindre, jeg skulle til å si noe da Martinus sa «sånn da er vi fremme», og da så jeg det, vi sto på toppen av en bakke og så ned på en jordbærfarm «dere vet at dette er en jordbærfarm sant?» sa jeg guttene så ikke på meg en gang, de bare gikk videre, jeg gikk ved siden av Sindre som spente seg og som virket nesten bekymret «går det bra Sindre?» spurte jeg han, «jeg er bare litt redd for hva som vil skje når de ser meg». Vi gikk nedover bakken og inn gjennom en slags barriere da alt skjedde Linda begynte å gløde og fikk en due over hode, Sarah fikk en lyre, jeg bare så på dem sjokkert. De var tydeligvis sjokkert og Sarah virket ut som om hvis hun fikk se en rar ting til så kom hun til å svime av, og når man snakker om sola, så kommer det en mann med hestekropp og da falt Sarah sammen, heldigvis fikk Martinus tak i henne først «Martinus sønn av Ares og Charlie sønn av Hermes, og hvem har vi så her da?» «Lipo, dette er Sarah datter av Afrodite, Linda datter av Apollon, Arja datter av ukjent og Sindre sønn av Poseidon» «Sindre? Er det deg?» mannen med hesterompa virket forskrekket, så gikk han mot Sindre og omfavnet han «hei Lipo» sa Sindre kaldt, Lipo gikk litt unna «Sindre, du er tilbake. Hvordan går det?» 

—————————————————————-

heihei!

da er det neste kapittelet lastet opp. håper dere liker det

Hilsen Fossihart!