oss to foraltid

857 34 5
                                    

Jeg våknet sakte av at noen sa navnet mitt. Der så jeg mamma sitte og se smilende på meg. "Hei vennen, hvordan går det?". "Jeg er veldig sliten, men mamma! Har du hørt noe mer om Alex?" sa jeg. "Åja, opperasjonen var vellykket. Han klarer seg" sa hun med et stort smil om munnen. (Dere trodde vel virkelig ikke jeg skulle drepe han?) 

Nå viste jeg ikke hva jeg skule gjøre, jeg hadde lyst til å hyle av glede. Det gikk bra med han. Han klarer seg. Det er så utrolig herlig. Jeg så på mamma igjen som hadde et ansiktsutrykk som var både trist og seriøst. "Hva er det mamma?" "Du har fått leukemi" Sa mamma og braste sammen i gråt. "Det går bra mamma, jeg skal bli frisk. Jeg skal ikke forlate deg." Mamma smilte og strøk meg på kinnet. 

-4 uker senere-

-Alex pov-

Endelig blir jeg skrivd ut av sykehuset. Men jeg har tenkt til å gå innom Ronnie først. Hun har fått leukemi, jeg skal være der for henne hele veien uansett hva som skjer. Jeg går ned til kiosken og kjøper en rose bukett til henne, pluss en bamse det står "i love you" på. Jeg møtte moren til Ronnie utenfor. Hun sa hei og ga meg en klem. Jeg gikk inn til henne og fik se verdens fineste smil i det jeg kom inn døra. "Heeeeeei" ropte nesten Ronnie. Jeg gikk bort til henne og ga henne et langt kyss. "Hei pusen" svarte jeg. Jeg så hun rødma litt. 

"Vet du hva det er med meg?" spurte hun. "Ja jeg vet det."  "Jeg kommer til å miste alt håret mitt." Sa hun og begynte å le. "Du kommer til og være like vakker uansett" svarte jeg. 

Jeg kjeda meg så måtte bare legge ut en del til.

Dere trodde vel virrkelig ikke jeg kom til og drepe han? 

God girl turns badWhere stories live. Discover now