Colin's synspunkt
«Nei, Colin. Ikke la meg gå dit» Riley snudde seg rundt i senga og la puta over hodet. Jeg sukket. «Riley, jeg lover deg at det går fint»
«Fint?» hun spratt opp. «Husker du ikke Robin? Han prøvde seg på meg! Det kan skje igjen! Det orker jeg ikke!» skrek hun. «Jeg lar ikke det skje igjen» sa jeg og klemte henne. «Okey»
Riley's synspunkt
Skolen startet om maks to minutter og jeg sto utenfor skoleporten og bare så på bygningen. Colin sto ved meg. «Klar?» jeg svelget hardt før vi begynte å inn.
Som jeg fryktet så stirret alle på meg. Det var som tusenvis av øyne borret seg inn. Jeg stoppet helt opp. «Colin. Jeg vil hjem» «Nei. La oss gå litt til. Vær så snill, gjør det for meg» jeg nikket.
«Å, Riley. Åå, Ethan! Ah!» jeg kunne ikke tro mine egne øyne. Robin og Harper drev og kødda rundt midt i gangen og gjorde narr av meg. De lo. Harper så meg rett inn i øynene. Jeg fikk så lyst til å gråte, men tvang meg selv til å ikke gjøre det. «Hva faen er problemet deres?!» hørte vi noen skrike nederst i gangen. Folk flyttet seg og Ethan kom fram.
«Hva faen, Robin?!» skrek han og dyttet han hardt inn i skapene. «Ey, ro ned» sa Harper og prøvde å dra vekk Ethan. «Fjern deg fra meg! Du står her og snakker dritt om bestevennen din rett foran henne! Hold deg unns henne og meg»
Jeg gikk bort til Ethan og dro han til meg. «Ethan, du må seriøst roe deg ned» hvisket jeg. «Jammen, Riley!» «nei, shhh» jeg holdt ansiktet hans i hendene mine og roet han ned. «Ok. Unnskyld»
Når skoleklokka ringte dro jeg med meg Ethan til bøttekottet. Ethan gikk nesten like sint inn, mens jeg lukket døra «Fy faen. De to der. Jeg kommer til å..»
Før han i det hele tatt fikk snakket ferdig dro jeg han til meg og kysset han. «Hva var det for?» han var helt sjokka. «Jeg vet ikke. Unnskyld» sa jeg og lente meg inntil døra. «Ikke si unnskyld» sa han og kysset meg tilbake.
•••
unnskyld for så kort del:( men følte for å bare skrive litt