Han er sur, nei såret, men hvorfor? Mor ville først og fremst ikke nekte meg å møte han uten grunn, hvis det skulle skje, måtte jeg høre på mor, men samtidig prøve å overbevise henne. Faen dette skulle jeg ha sagt, men det var akkurat da mor kom. Nå kan han ikke dra uten at jeg får svart
"da ses vi igjen"faen. Han holder blikket for seg selv, går altfor ned, jeg går etter, hvisker navnet hans
"tusen takk for en fin kveld"mor gir han klem, sier noe til meg og går opp. Jeg legger frem skoene hans, ser på han
"Leo"
"jeg må gå"sier han lavt,snur seg
"vent"jeg holder han igjen
"svar meg imorgen"
"hva"
"jeg kommer for å hente deg etter skolen. Svar meg da"
"vent"
"takk" han snur seg,legger hånden over kinnet mitt,jeg hvisker navnet hans,lukker øynene da han presser leppene mot pannen min
"jeg elsker deg".
Det første jeg gjør neste morgen, er å forberede en samtale i hodet mitt hvor jeg snakker med han uten å bli avbrutt. Så gjør jeg meg selv klar og går ned, stapper litt frokostblanding i munnen og sier hade til mor
"jeg er med Leo etter skolen".
Øynene hans virker kalde, jeg venter med å gå til han, gjentar alt i hodet før jeg sier hade til jentene og går.
"Hei"
"hei"så stirrer han på meg, undrende før han mumler noe og åpner døra
"Lea"jeg går rundt, klatrer inn.
"ja og nei"
"hm"
"fordi hvis mor hadde bedt meg om å ikke møte deg mer så hadde jeg hørt på henne, men samtidig prøvd å forklare at hun ikke kan forvente det når vi elsker hverandre"han kjører ut, nikker
"så du hadde ikke møtt meg"
"bare hvis det virkelig var en grunn noe jeg tviler på. Men jeg skjønner ikke hvorfor du gjør dette, hva skjedde?"
"jeg må vite hva du føler"
"du vet det"
"da hadde du ikke latt noen komme mellom oss"
"latt hvem? Mor? Ah du kan ikke mene dette"
"hvorfor ikke?"
"fordi mor er mor..hun er mamma"
"så da er du ikke klar likevel"
"klar til hva? Leo"
"til å flytte hos meg"
"hva?"
"jeg vil at vi skal flytte sammen".
Er dette det som har plaget han, fått til han å oppføre seg rar.
"Leo ville du at vi skulle flytte inn sammen?"
"jeg vil det. Hvorfor spør du, kan du ikke tenke deg det?"
"altså..ikke allerede..vi har jo gått ut sammen i tre uker"
"vi trengte bare tre dager til å finne ut at vi elsket hverandre"måten han sier det på er nesten frekt. Som om jeg ikke vet, som om jeg ødelegger noe viktig
"eller vil du ikke?"
"det er ikke det at jeg ikke vil, men fordi det går veldig fort. Og fordi jeg aldri har tenkt tanken"
"på å bo med meg?"
"på å flytte fra mor. Det har jeg ikke tenkt..noen gang"
"ikke når du skal gifte deg?" jeg smiler
"selv ikke da"
"skal jeg glemme det?"
"for nå ja. Jeg kan ikke ta en så stor avsgjørelse..ikke på den måten. Vi må snakke med mor, spørre om lov, og etter hennes tillatelse kan jeg tenke selv"
"og hva med det jeg føler for deg, skal du ignorere det?"
"det er en annen sak. Vi elsker hverandre, men hva har det med flytting å gjøre?"
"jeg vil ikke ha deg langt fra meg. Jeg vil ha deg her, hos meg, med meg hele tiden"
"Leo..vi er jo sammen"
"ikke ofte nok. Og nå har moren din godtatt oss så du kan sove over, trenger ikke å spørre om lov til alt".
Hvorfor faen blander han mor i dette? Jeg må spørre henne, det har jeg alltid gjort.
"Kanskje du bør tenke mer over det"
"jeg har tenkt"
"så da kan jeg ta det opp med moren din?"
"hva..nei.."
"hvorfor?"
"fordi Leo. Åh hold opp, hva går det av deg? Hvorfor gjør du dette?"
"jeg vil at vi skal være sammen. På ordentlig fra nå av og det innebærer at vi bor sammen"
"jeg vil ikke.."
"bo her?"
"nei. .forlate mor"
"du gjør ikke det. Du kan besøke henne"
"jeg vil ikke besøke henne, men bo med henne. Leo jeg vil ikke snakke om det mer, ikke ta det opp med mor. ..og la det ligge"
"greit"
"greit..takk". Men han glemmer ikke det, blir borte flere ganger.
"Vi ses imorgen"
"jeg har møte"
"åja..senere på dagen"
"jeg blir borte i hele dag"
"greit overimorgen?"
"hm. Pass på deg selv "
" du og". Burde jeg ta dette opp med mor?
Jeg prøver å ta det opp, spørre, men får det ikke til. Det er ingen vits, mor ville aldri la meg, og om hun lot meg, kommer jeg aldri til å dra. Fordi jeg ikke kan bo uten mor, og hos han.
Dagen uten han blir kjedelig, jeg har ingenting å gjøre etter at jeg er ferdig med leksene, mor er på jobb så jeg blir helt alene. Plutselig husker jeg ikke hva jeg brukte dagene mine på før vi møtes, var det like kjedelig?
Leo verken ringer eller tektster dagen etter. Jeg antar at han fortsatt er opptatt og lar han være, også fordi jeg har en viktig oppgave å jobbe med på skolen. Men etter skolen har jeg ikke noe å gjøre og ringer han, sukker da han ikke tar opp. Er han sur, nei hvorfor skulle han være det? Men tenk om, jeg får ringe igjen. Jeg ringer igjen
"Leo"
"hei elskede"åh så han er ikke sur.
"Hei"
"hvordan går det?"
"bra..hva gjør du?"
"maler"
"åh hva da?"
"bare en ide jeg fikk"
"betyr det at vi ikke kan møtes idag?"
"jeg tror ikke det"
"hva med imorgen? "
"da må maleriet leveres"
"i helga"
"ah da reiser jeg bort"
"hvor?"
"med jobben. Vi skal ha utstilling i Hamar"
"så bra"
"hm"
"hvor lenge blir det da?"
"hele helga. Vi blir der på et hotell"
"kult"
"du kunne blitt med..men moren din vil sikkert ikke la deg"
"nei..jeg tror ikke det"
"det var det jeg tenkte. Men jeg må stikke"
"greit..vi snakkes"
"hade". Hamar, mor vil ikke la meg.
"Hamar"
"hm"
"det er langt"
"de skal være der til søndag"
"vennen du har ikke sovet over hos noen før"
"jeg vet det, men jeg kan klare det"
"han har sikkert mye å gjøre så du kommer til å kjede deg"
"hm.."
"vil du dra?"
"jeg vet ikke"
"la være"
"greit".
Dagen etter legger han på da jeg ringer, så jeg lar være. Bruker skoletiden på å lese og tar bussen ned til biblioteket. Leter etter navnet hans da han ringer
"elskede"
"hei..var du opptatt? "
"Ja, jeg drev og skrev"
"bok?"
"ja"
"gjett hvor jeg er"
"skolen? "
"Biblioteket og jeg vil finne en av bøkene dine. Så hva heter den?"
"Lea jeg vil ikke at du skal lese dem?"
"hvorfor ikke?"
"fordi"
"åh nå blir jeg spent. Hva handler de om?"
"glem det. Fikk du snakket med moren din?"
"jo..om?"
"om du kan bli med til Hamar"
"jeg..kan ikke"
"sa hun nei"
"altså.."han banner plutselig før lyden av noe som faller kommer
"åh jeg..Lea jeg må legge på"
"hva skjedde?"
"jeg ringer deg"
"greit".
Men han ringer ikke, ikke da og ikke dagen etter. Så forsvinner han og jeg får verken svar når jeg ringer eller tektster. Mor sier at han må være opptatt med å forberede seg til utstillingen noe som kan stemme, men han kan jo tekste.