Anastasia
"Der er bussen vår!" Emmy strakte ut hånden slik at bussjåføren skulle se oss.
Becky, Emmy og jeg var på vei mot kjøpesenteret for å kjøpe inn antrekk til festen Edmunn holdt i helga. Det var enda to dager til så jeg syntes de stresset litt mye, men Emmy insisterte på at i dag var dagen for å svi av litt penger.
"Hvordan fester er det her? Er det liksom tyllkjoler og oppsatt hår, eller er det jeans og øl?" Både Emmy og Becky så på meg med overraskede blikk.
"For det første så er ikke tyllkjoler pent, og for det andre smaker øl fælt. Cider er bedre." Emmy satte hånda på hofta og hevet det ene øyenbrynet.
"Det er vel en god blanding. Noen foretrekker kjole, men jeg er mer en shorts person. Jo, å så er det foresten en bassengfest." Becky smilte betryggende til meg.
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
"Du skal i allefall ha den toppen Becky! Prøv dette skjørtet til." Brcky skulle til å protestere, men Emmy bare dyttet henne inn i prøverommet.
"Og så var det deg da. Skal vi se.." Emmy så rundt seg i mens hun klødde seg betenkt på haka.
Akkurat som om den siste puslebrikken falt på plass lyste hun opp og løp bort til et stativ. Etterpå rakte hun meg et par ripped jeans i en lyseblå farge, og en kremfarget tettsittende magetopp. Deretter kjappet hun seg bort til en skohylle og plukket ut et par høye sorte pumps.
"Perfekt, kombiner det med en cardigan. Du har vel det?" Jeg nikket og gikk mot prøverommet.
Jeg gikk inn i et av de trange avlukkene men kjente kjapt at panikken kom krypende. Etter ulykken hadde jeg fått klaustrofobi. Jeg hadde jo tross alt suttet fast inne i en smadret bil en god stund før de reddet meg.
Buksene satt fint på, det samme gjorde toppen. Men siden den var så kort syntes det grufulle arret på magen min. Nei. Jeg kunne ikke ha denne toppen.
"Er du påkledd?" Emma's lyse stemme var høy utenfor prøverommet. Før hun takk å komme inn gikk jeg ut. Alt for å unngå det trange rommet.
"Det er perf.." Hun stoppet seg selv, og øynene hennes landet på magen min.
"Herregud hva har du gjort?" Hun holdt den ene hånden foran munnen.
Det var akkurat dette jeg var redd for. At folk skulle reagere slik. Jeg kjappet meg inn i prøverommet og dro for gardinen igjen. Panikkfølelsen kom med en gang.
"Kan du hente en annen topp?" Jeg gjorde så godt jeg kunne for å skule at jeg var opprørt.
"Anastasia. Jeg mente det ikke sånn, jeg ble bare litt sjokkert. Det er litt av et arr du har." Jeg snufset forsiktig og begynte å kle av meg.
"Emmy. Jeg vil helst ikke snakke om det."
Kort tid etter kom jeg ut med antrekket Emmy hadde plukket ut. Jeg lå tilbake toppen men bestemte meg for å beholde buksen og skoene.
Becky sto allerede og betalte.
Forsiktig ga Emmy meg en ny topp. Denne var lengre og mer baggy.
"Jeg tror denne vil bli perfekt." Hun smilte et sårt smil fullt av medfølelse og bekymring.
"Takk." Sa jeg og gikk til kassen.