Gjennom Heavens øyne
________________________
"Huh?" Alex tittet rart på meg.
Jeg bare satt det med øynene lukket, og prøvde og ikke å tenke på at jeg snart kommer til og bli spist levende.
Jeg åpnet dem forsiktig og tittet rundt meg, dyret sto rett over oss, men det virket ikke som om den viste at vi eksisterte. jeg tror ikke den gjorde det heller for den gikk bare rett forbi oss.
"Hva... i?"
"Kom vi stikker!" Jeg tokk tak i armen til Alex og dro han med meg, vekk.
______________________
Hvorfor angrep den ikke oss? HVORFOR? Jeg... det.. gir bare ikke mening!
Det begynte og mørke nå, og silmen hadde ikke vist seg etter at den gikk, hadde vi sett syner? Nei. Ikke begge to...
"Kommer du eller? Maten er klar!" Alex ropte på meg nedenfra, mens jeg satt sju meter oppe i lufta og dinglet med beina ned fra en grein.
"Jeg kommer"
Selv om klatreveien ned var lang, gikk den som en lek. det var nesten som på skolen, jeg var de. Eneste som hadde nådd toppen på "storen" ( det var det alle kalte treet). det var flere som klarte og klatre i det, men ingen turte. greinene på treet var sløve og råttende, kun de som var lette og viste hvor det var trygt å gå kunne klare og komme seg til toppen uten og skade seg. og da ble det ikke så veldig mange som kunne det, faktisk kun meg.
Nå var jeg nede på bakken, og satte meg ned rundt bålet. jeg er glad det er mørkt, ellers ville nokk noen ha sett røyken og kommet etter oss.
Foresten.. Kan jeg egentlig stole på Alex? Hvis jeg skulle plassere han som en proff fra 1-10, ville han fått en sterk 9er. kansje han bare spilte med den gangen fordi han ikke hadde noe valg?
"Hvorfor la ikke silmen merke til oss?" Jeg vet ikke hvorfor jeg spør men det virket bare som det mest naturlige og si akkurat nå.
"Jeg har en teori..."
"Hva da?"
"Du vet, alle andre en oss har en chip..."
"Så du tror at den har sensorer som oppdager chipen?"
"Ja akkurat! på den måten kan de fange den lett, om det blir nødvendig."
Det ble stille en stund, vi hadde vel ikke noe mer og si. Alex hadde klart og fange noen ville kalkuner, som vi satt og spiste på.
Det er rart hvordan dette "spillet" forandrer folk fra hva de virkelig er , til monstre. Charlotte... Skyle...
Jeg vet ikke om Alex så det men når jeg begynte og gråte, spurte han meg om jeg ville ta resten av kalkunen hans.
"Nei, det..." jeg måtte anstrenge meg veldig for at stemmen min ikke skulle sprekke.
"Det går fint, bare la meg være litt alene"
Jeg gikk bort til treet jeg kom fra, men Alex stoppet meg.
"Vi må legge oss nå, det begyner og bli mørkt."
Jeg tittet på han og sa
"Bare legg deg du, jeg kan ta første vakt"
"Takk" sier han og klatrer ca en meter over bakken, før han legger seg til rette, og bare noen minutter senere hører jeg at han puster tungt.
____________________
Jeg har en plan, en plan Alex ikke skal få vite om før noen timer. siden jeg ikke helt vet om jeg skal stole på Alex, skal jeg få tak i sekken hans og finne notisblokken.
Men for å gjøre det må jeg nokk binde han fast til et tre, som er ganske lett siden han alerede er i et.
Det er muligheten min, til enten og finne ut om han ikke er til og stole på, eller at han blir sur på meg fordi jeg har overtaket på han.
_____________________
Hmm? Burde Heaven gjøre dette?
Ja= binde han
Nei= la være og bry seg
#EndeligSommerferie
God sommerferie alle sammen!
Nå er det ikke mange kapittler igjen! Sorry for lite aktivitet, men sånn er livet ;)