Jeg kommer Juliana!

I skole gangen

Jeg brå våkna til den høye bråkete vekkerklokka. Jeg fomlet litt før jeg fikk slått den av og satt med opp i senga. Jeg hadde bare fått 4 timer søvn, siden jeg hadde ligget oppe og tegnet drager som sprutet ild og slange mennesker som slukte store egg. En av mine største interesser.
Jeg satte føttene på det kalde tre gulvet og tuslet meg ut på kjøkkenet. Det luktet sterkt av røyk og alkohol. Jeg kikket bort på sofaen der mamma bruker og søve etter en så kalt dårlig dag, eller rettere ett dårlig år.
Det var da pappa gikk fra mamma og meg og like etter ble påkjørt, at ting gikk nedover. Og hun prøver og dra alle som er rundt henne med seg, inkludert meg.
Hun lå og snorklet høyt og så ikke ut til å legge merke til at jeg kom inn på den åpne kjøkken-stue løsningen.
Jeg laget meg en enkel frokost og begynte og pakke sekken da jeg hørte at mamma våknet. Jeg skar en grimase og snudde meg sakte med et fake smil og prøvde og høre så hyggelig ut som mulig.
- God morgen, nesten kvitrer jeg. Noe hun ikke hadde tenkt til å gjøre.
- Hvorfor vekker du meg nå!? Skrek hun mens hun nesten hoppet ut av sofaen.
- Jeg gjorde ik.. Jeg kom ikke lengere før hun hadde tatt noen raske skritt mot meg og var klar til å slå. Jeg så inn i øynene hennes og så at etter-rusen fortsatt var der.
- Hvorfor er du så jævlig dum? Skjønner du ikke at jeg ikke har det bra! Nå skrek mamma høyt.
- Du er ikke den eneste, jeg mistet han også! Jeg listet faren min! Jeg hadde fått tårer i øynene og hadde sluppet sekken på gulvet i tilfelle jeg trengte og forsvare megselv.
- Vet du hva Sarah? Han brydde seg ikke om deg, han var lei av deg! Det var derfor han forlot meg med deg! Du er et missfoster!
Jeg skrek så høyt jeg klarte et nei men idet jeg skulle til å trekke pusten for å kunne skrike mer, kjente jeg en hard knyttneve i kjeven. Jeg så overrasket på mamma, som om det aldri hadde skjedd før. Så kom det neste slaget, og dette var mye hardere. Blod drypper ned på gulvet og jeg tok meg for kinnet.
Jeg krep tak i sekken og dyttet meg forbi moren min og inn på rommet. Hele veien hørte jeg den sløve stemmen til mamma slenge "missfoster" etter meg.
Jeg slamra døra igjen bak meg og løste den med ekstra nøkkelen. Jeg så på meg selv i speilet en stund før jeg tok frem sminken jeg brukte for å dekke over sårene. Da jeg synes de var godt nok dekket til fikset jeg resten av meg. Løst hår og minimalt med sminke. Jeg tok frem det første jeg fant i skapet siden jeg begynte og få litt dårlig tid. En ensfarget stikka genser og mørke ola jeans. Knøt på meg de hvite joggeskoene og åpnet vinduet. Dette var min andre utgang hvis jeg kom i en sånn situasjon der jeg ikke ville møte på mamma. Vi bodde i første etasje så det var ikke så langt ned og slapp sekken ned på gresset under og hoppet etter.
-
Det var ikke langt til skolen, men jeg kjappet meg fortsatt. Jeg likte og komme litt før sånn at jeg kunne ta notater fra det læreren hadde skrevet opp på tavla mens de andre fjortisene sto utafor å sladret om hverandre. Får sånn var det altså å være 14.
Timen gikk ganske fort og når klokka endelig ringte stormet alle ut av klasserommet. Jeg tok det med ro og gikk langsomt i gangen på vei ut for å ikke trenge og sitte ute så lenge og se på de andre ha det gøy med vennene sine. Noe jeg aldri hadde det.
Som vanlig gikk jeg alene i gangen, men ikke idag. Jeg hørte at noen gikk bak meg og visket. Jeg anntok at de enten visket om en hemmelig het eller at de pratet dritt om den lite flatterende baken min. Men jeg brydde meg lite. Til jeg hørte den pipete stemmen til Frida rett bak meg. Jeg kan jo starte med og fortelle hvem dette monsteret er. Frida er den mest populære på trinnet, kanskje hele skolen, og dette vet hun utrolig godt selv. Hun har en modells kropp og en engels ansikt. Hun har alt det som koster mye, siden faren jobber i banken og moren er klesdesigner. Hun har alt en som jeg kunne bare drømme om.
- Heei Sarah! Hun hadde allerede startet og plage meg på første skoledag og ikke vet jeg hvorfor heller. Men det er vell bare sånn at de populære pene jentene skal plage de upopulære stygge jentene siden de vet de har mer makt en oss.
Måten hun sa navnet mitt på fikk det til å gå kaldt ned ryggen.
- Hei Frida. Jeg poengterte navnet hennes mens jeg snudde meg. Bak hun sto følge hennes som besto av Kornelia, Dina og Stine. Alle 100 prosent Bitch.
Frida lagde trute munn og sa så sukkersøtt at jeg ble kvalm
- Neimen, hvorfor så sur da? Hun smilte Hollywood smilet sitt.
- Kanskje det er moren? Kornelia fniste og smilte til Frida. Uten å slippe blikket av meg lagde Frida et fake overrasket fjes.
- Nei, har moren drukket igjen? Frida fniste, hun viste at dette tema såret. Da lærerne hadde hatt et møte med meg for å prate om hva som skjedde hjemme hadde Dina hørt alt vi sa og fortalt det videre til Frida. De viste også at mamma slo.
- Kanskje vi burde skjekke hva som skjuler seg bak den forferdlige sminken. Frida stakk ut en perfekt negl og prøvde og skrape bort sminken på kinnet. Jeg slo bort hånda hennes. Da kom Kornelia og Dina og holdt armene mine bak på ryggen mens Frida gne bort sminken. Det gjorde utrolig vondt der jeg hadde såret og det hjalp ikke at Frida hadde lange negler som hun med vilje skrapet inn i den nye såret. Frida begynte og le, også Kornelia og Dina deretter Stine. Jeg gråt så mye at all mascaraen antagelig var borte.
Da hun endelig var ferdig med å skrape bort sminken, slapp de armene mine og jeg kunne holde henda forran ansiktet.
De lo og tok bilder med de moderne mobilene sine. Jeg stivnet helt og klarte ikke å bevege meg. Jeg tok bort henda og så på Frida.
- Hva er det? Vil du at jeg skal rense såret? Hun tok frem en liten spray fra veska og rettet den mot meg.
- Frida, er det det jeg tror det er? Dina tittet over skulderen til Frida.
- Ja det er det, Dina. Frida hørtes så bestemt ut som aldri før.
Jeg så på sprayen og så på Frida. Jeg så inn i øynene hennes, men det var annerledes. Det var ikke det 'la oss plage Sarah for vi har ikke noe annet å gjøre' blikket. Det var mer som 'jeg vil se henne lide til døden'.
Jeg tok et skritt bak men da kom de etter meg og Frida grep et godt grep rundt armen min.
- Nei du går ikke noe sted før jeg er helt ferdig med deg. Frida smilte og jeg trengte at det var ikke så mye igjen av meg etter at hun var ferdig med meg.
Noen dro armene mine bak på ryggen og Frida begynte å spraye den brennende sprayen på det såre såret på kinnet. Jeg skrek av smerte og prøvde å komme meg ut av det harde grepet til personen bak meg. Uten hell.
Det føltes som at sprayen aldri skulle ta slutt. Men det gjorde den heldig vis. Tilslutt ble styrken på strålen som kom ut av sprayboksen tynnere og tynnere helt til den var helt borte. Sekundene svaiet lenge før hun som sto bak meg slapp meg og jeg gikk i bakken. Jeg hørte fortsatt skrikene mine i hodet. Men så sprakk boblen i hodet.
- Nå? Ble det bedre? Frida hadde antydninger til en liten miné av overraskelse av at jeg hadde det så vondt, men den ble fort overdøvd av et ondt glis.

-

Stoppet litt opp med den første historien min, Jessica Down.. Men tror jeg kan klare og fortsette litt iværtfall..

Dette er ikke en Morganville historie, bare jeg kommer litt lengere ut i historien ser dere det!

-