HAVFRUE ULVEN

Sam + sannheten

Vi fant ut at det gikk fortere ved å løp så Vi suser gjennom skogen tilbake mot flokken for å organisere hvordan vi kunne redde foreldrene til Sam , mange tanker gikk gjennom hode, for det meste prøvde jeg å huske hvordan jeg klarte å snike meg inn første gang, men det var ett under at det gikk den første gangen ' Nikki du har jo kartet over området deres , det ligger på rommet ditt hjemme på sol øya' sier solaria plutselig og jeg bråstopper « det stemmer det!» sier jeg og Sam suser fort forbi meg før han bråstopper « hva er det Nikki?» sier han og kommer bort til meg
« jeg må hjem en tur til sol øya» sier jeg og ser Sam sine øyne mørkner kraftig « hvorfor akkurat nå? Vi må hjem og forberede flokken og organisere oss så vi kan slå de forbanna svina en gang for alle!» sier han ganske irritert «vel jeg har kart over hele område deres og dokumenter som forhåpentligvis sier noe veldig hjelpsomt for vår del, og ikke spør meg hvordan jeg har dem , for jeg skal forklare alt når jeg kan» sier jeg strengt og Sam bare rister på hode forbauset « du bør virkelig fortelle meg hvordan lille du kan ha så viktige dokumenter om en så stor flokk med søppel» sier han skeptisk , men han snur seg og vinker meg etter seg i retning av min forrige flokk.

Jeg kjente lukta før jeg så dem og det var ingen tvil om at det var samme gjengen som passet på grensen rundt sol øya , jeg smilte og hoppet rett foran den jeg kjente igjen lukta best til «heisann Mikkel» sier jeg og mikkel tar en tur i bakken med rompa først og jeg ler «å som jeg har savnet dette her» gliser jeg og rekker ut hånden for å hjelpe Mikkel opp igjen «samme gamle jenta skjønner jeg» sier Mikkel irritert
« jeg er her for å hente siste rest av tingene mine og ta med jeepen min hjem» sier jeg og begynner å gå mot flokk huset med Sam like ved siden av meg «har du jeep også?» sier han interessert «jupp og den er rålekker» gliser jeg og banker på flokk døren
«denne delen gleder jeg meg lite til» sukker jeg irritert over at jeg må snakke med Maximus igjen.

Når døren åpner seg blir vi møtt med store øyner « h hva gjør du her?» sier Maximus forbauset
« jeg er her for å hente nøklene til bilen min og hente siste rest fra rommet mitt» sier jeg likegyldig og går rett forbi han og tar nøklene
« supert fra nå av slipper begge å se hverandre noen sinne igjen» smiler jeg fornøyd og går mot treningsrommet
« n Nikki vent!» sier Maximus litt for snillt
« hva har du rota deg borti nå?» sier jeg likegyldig og hever ett øyenbryn.

Han strever litt med å finne ordene , men kjenner jeg han rett har han en krangel med nabo flokken
«er det sør siden av sol øya eller nord du krangler med igjen?» sukker jeg og rister fortvilet på hode
« j jeg kan ha blitt litt uenig med walter ja...» sier han og ser på meg «kunne du snakket med han igjen å prøve å forklare at det bare er en misforståelse?» sier han og jeg sukker, selvsagt måtte jeg ordne opp i problemene hans , ikke akkurat noe nytt der... «vel det ser ut til at du bør ta deg en tur til walter og si unnskyld selv , for jeg er ikke lenger i flokken din, jeg representer Sam sin flokk nå» sier jeg og snur meg for å gå, fullt klar over at det kom en spydig kommentar tilbake.

Men att han skulle nevne min mor for å være spydig var langt over grensen over tålmodighet jeg Eide
«så du skal hive meg over til walter for at han skal ta livet av meg akkurat som du fikk din egen mor drept! Er du så desperat etter å bli foreldreløs!» sier Maximus og jeg går rett i strupen på han, jeg holder han med en hånd rundt strupen
« det var ikke min feil! Jeg var 5år! Og du er ikke lenger familien min, min familie døde den dagen min mor gikk bort!» knurrer jeg og kjenner Sam dra meg unna Maximus « ro deg ned Nikki!» sier Sam forvirret og strengt, jeg rister av meg armen til Sam og går helt opp i ansiktet på Maximus «du våger ikke nevne henne igjen for neste gang er du ikke like heldig din forbanna dritsekk, du er ikke engang en ekte alpha!
du kan jo ikke ordne en konflikt selv!, din ubrukelige dritt» knurrer jeg og går mot treningsrommet i rent raseri «rolig Nikki , så fort du får med deg tingene dine så drar vi» sier Sam i en rolig tone , mest sannsynlig for å ro meg ned fordi han ikke skjønte mye av hva som akkurat skjedde. 
Jeg sukket og pustet dypt ut
«jeg forventer ikke at du skjønner hva alt dette handlet om , men jeg kan ikke fortelle deg det akkurat nå» sier jeg og sukker « for det klarer jeg ikke håndtere akkurat nå» visker jeg og stopper foran døren.