«Wohooo! La oss dra på eventyr!» Jeg lo av Kate som overreagerte dette med Camping en smule og tok opp de siste Coca Cola og Fanta boksene og satte de inn i kjøleskapet før jeg lukket den igjen. Guttene kom like bak meg med bagene våre i hendene sine. Jeg heter Skyler Combortia, er 18år - men bor fortsatt hjemme til foreldrene mine og lille broren min på 16år i Chicago. Du kan vell kanskje si jeg er litt av en pappa jente, men hva kan jeg gjøre når han er så veldig overbeskyttende? Det var så vidt han lot meg få lov til å bli med på denne camping turen - med mine nærmeste venner. Han må bare skjønne av og til at jeg har blitt voksen og ikke må vite hvordan den store verdenen egentlig er - for det er også noe han ofte advarer meg om siden han er politi og vet hvor mye kriminelt det fins der ute. Og før du spørr på det rare etternavnet mitt så nei, jeg er ikke fra Amerika, men helt fra den andre siden av jordkloden, nemlig Australia - men jeg flyttet til Chicago allerede når jeg var fem, så jeg har ikke akkurat en Australsk aksent eller noe sånt, jeg husker ikke så veldig mye fra der heller, så det gjorde ikke stort om vi flyttet hit, jeg liker meg - veldig også. Det var jeg og mine fire andre bestevenner - Kate, Ethan, Jordan og Nick som skulle kjøre Chicago rundt og campe i den gamle campingvognen til Ethan's far. Sommerferien hadde akkurat startet og mann kunne vell si at vi alle sammen var ekstra gira på litt frihet etter eksamen og 12års skolegang. Kate kysset Ethan på munnen før hun hoppet i framsetet og tok på seg Ray Ban solbrillene sine. Jeg kjente ikke Ethan idet heletatt før de to ble sammen for ett år siden ca, men jeg er glad jeg ble - for han er en skikkelig grei og kul fyr som passer perfekt til Kate. Med andre ord; alle jenter på skolen min siklet etter han, det brune håret som lå inntil pannen hans i en hairflip og blåe klare øyne som lyste opp med en liten grønn ettertone med et fint smil på toppen. Jeg var mer en sånn person som ikke var så fult gira på å få meg kjæreste, eller gutter idet heletatt, jeg var mere bakpå enn frampå kan mann vell si.
«Sweet Home Chicago!» Alle sammen sang på full hals mens vi kjørte nedover den svingete strekka til byen. Jeg lo oppgitt av oss og tok en slurk av Cola'en min. «Vi må tanke!» ropte Ethan plutselig ut og jeg reagerte med å sette fra meg boksen igjen i sidelomma av bilen og bøyde meg fram til Kate før jeg stirret ut nysgjerrig på hvor vi var. Jeg kunne ikke akkurat si det var så mye trafikk her. Ethan stoppet opp ved en gammel, rusten tankplass som egentlig så ut som om den ikke var i bruk lenger.
Men jeg tok vist grundig feil, for ut butikk døra kom det en gammel mann humpende. Bor han virkelig her, hvordan klarer han? «Hallo, er det mulig om vi kan få tanke litt bensin her eller?» spurte Ethan og gikk ut fra bilen. Kate rullet ned vinduet sitt og vi fortsatte å stirre ut. Mannen nikket. «Er dere turister?» spurte han med en rusten stemme. Man skal aldri dømme noen uten å kjenne de, men han der så rett og slett ekkel og drit skummel ut. «Nei - vi er bare på rundreise, alle er fra her» forklarte Ethan og mannen nikket nok engang før han tok av tank lokket og begynte å fylle på bensin for oss, noe de fleste gamle bensinstasjoner gjør i Nord Amerika. «Ehm, er det så lurt å ha den der så nær pumpene?» spurte Ethan usikkert og hintet til den tente sigaretten han hadde i munnen. Mannen lo en kort og hånlig latter før han så inn i bilen og vi fikk øyekontakt et sekund og jeg kjente frysningen bare spre seg oppover kroppen min.
Kate dro plutselig av seg beltet. «Jeg må på do» mumlet hun og steg ut av bilen. Jeg skjente etter litt selv og måtte faktisk på do jeg også. «Ehm, hvor er toalettet?» spurte Kate mannen usikker. «Inn døra, forbi reolene og så den hvite døra til høyre» mumlet han uinteressant og la blikket sitt på meg igjen. Jeg ignorerte det og fulgte inn etter Kate. Butikken var ikke stor, men det var en del chips og vann på reolene. «Æsj» mumlet Kate og vi stirret kvalmt på den ikke særlig hvite døra fremfor oss. «Du kan først» mumla jeg og holdt på å brakk meg når hun åpnet opp døra og steg inn med hånden foran nesen. Når var det sist vasket her? Siden forrige kunde eller?... Jeg så meg rundt litt og fikk øye på masse annonser og artikler opphengt i en klynge på veggen like bak kassa. Jeg snudde meg rundt og så ut igjennom vinduet om mannen så hit, men han var heldigvis for opptatt med å tanke. Jeg gikk sakte mot disken og bøyde meg litt over den før jeg startet å lese. 'Familie sporløst forsvunnet' 'Datter savnet i to uker' 'Aldri mer Chicago tur på familien Goch' '2012 ble 11 folk sporløst forsvunnet når de skulle på ferie til Chicago' Jeg bet meg i leppen. Det så slettes ikke bra ut... «Skal du på do eller?» Kate avbrøt tankene mine og jeg lente meg fort tilbake. «Eh, jada» mumlet jeg og gikk forbi hun inn på den ekle doen.
Jeg satte meg fort ned i sete igjen ved siden av Nick. Jordan var baki campingvogna å sov, heldig gris. «Men visste dere at det fins en fantastisk fin badeplass ikke langt fra her?» hørte jeg den samme rare mannen spørre. «Han var creepy» hvisket Kate bak til meg uten å slippe øynene sine fra han. «No Kidding» hvisket jeg ironisk tilbake og smug tittet på Ethan og mannen imellom Kate's sete og bildøra. Ethan ristet på hodet. «Nei det var nytt, hvor ligger det henn da?» Mannen pekte nordover. «Det står ikke på kartet, men hvis du tar til venstre på grusvegen åtte kilometer herfra, så kjører du gjennom åsene og kommer fram til en nydelig badeplass, perfekt til dere ungdommer - det blir 46 dollar» Ethan reagerte kjapt og dro ut en 50dollars lapp og gidde den til mannen. «Behold resten, som takk for tips og vei beskriving» Han blunket kort og satte seg inn i sjåførsetet og startet motoren før vi var utpå veien igjen. Magefølelsen min sa til meg at det kanskje ikke var så lurt å høre på den randome mannen, men de andre var full begeistret over det han sa. «Vi går for det eller, Skyler?» spurte Kate imens hun dro ned solbrillene sine litt og så på meg med et spørrende blikk i speilet hun drev å piffa seg litt opp med. «Samme for meg» mumlet jeg uinteressert tilbake før jeg satte meg godt tilrette i setet og kikket ut vinduet.
Klokken var blitt syv, og mørket hadde så vidt begynt å lagt seg over byen, eller det var lite by her, mer som en ødemark. Tenk at vi hadde sittet i bilen allerede fire timer tilsammen, ugh. Nå ville jeg helst bare komme til den derre badeplassen så vi kunne slappe av og sove litt, og heller bade i morgen tidlig. «Det må være her» mumlet Nick ved siden av meg mens han studerte veien fremfor oss. Ethan svingte til venstre og vi kjørte videre ned en lang grusete bakke før vi endte opp på en av Chicago's gamle forlatte Highway's.
«Kate, kan du gi meg-» Jeg stoppet opp da jeg plutselig hørte høye smell og jeg fikk store øyne. Hva faen var det?
«OH SHIT!» skrek Ethan og begynte å svinge som en gal. «Hold dere fast!» Jeg kastet meg tilbake i sofaen og klamret meg godt inntil Nick. Vi kjørte ut i grøfta og humpet bortover det grusete terrenget før Kate skrek høyt ut i redsel og bilen bråstoppet så jeg føk hodet i setet fremfor meg. Herregud - alt skjedde så jævla fort at jeg ikke fikk reagert engang. Hele bilen knirket og jeg hørte en etsende lyd før jeg bøyde meg tilbake og så bilen var kræsjet inn i en diger stein. «Faen» mumla jeg og pusta ut. Ikke si vi er stuck her nå. «Har alle det bra?» ropte Ethan ut og alle kom med et lite 'Ja'. Jeg åpnet opp døra og vi steppa ut. «Jordan, går det bra med deg?» spurte jeg og tittet inn døra på vogna. «Ja, herregud - hva skjedde?» mumlet han trøtt og forvirret før han reiste seg opp fra senga. «Vi punkterte og kræsjet inn i en stor stein» mumlet jeg og lot han komme forbi meg. «Shit, dette er ikke bra» mumla han og studerte de åtte punkterte hjulene og panseret som var helt krønsja av steinen. Det kom til og med litt røyk ut av den og jeg ble redd hele greia plutselig skulle eksplodere. «Hvordan i helvete kunne alle åtte hjulene bli punktert?» spurte jeg forundra. «Jeg vet ikke, men det jeg vet er at vi bare har to reservehjul med oss, og det er ikke nok» mumlet Ethan og satte seg på huk ved hjulet mens han så på de. Jeg dro meg frustrert i håret. «Mobilene våre!» ropte Kate ut og alle var kjappe med å finne fram telefonene sine. «Jeg har ingen signal» mumla jeg da det kom opp melding at den ikke fant noe. «Ikke jeg heller» mumlet de andre og Ethan sparket hardt i bilen mens han bannet. «Shh, baby, ro deg ned litt» Kate prøvde å roe han ned. «Vell, det ser ut som vi må sove her i natt da, og heller finne på noe i morgen» Nick så over til oss andre. «Tror jeg sier meg enig i det, jeg er sykt trøtt og dessuten blir det mørkt om ikke lenge og da ser vi ikke stort - vi må ikke få panikk med engang» sa jeg og satte håret opp i en høy hestehale.
«Greit, jeg kan sove i bilen hvis ingen andre tørr» sukket jeg og reiste meg opp fra senga før jeg tok med meg en pute og dyne. Vi hadde sittet den siste timen nå og kranglet om hvem som måtte sove i bilen fordi det ikke var mer plass i vogna. Det var kanskje noe vi måtte huske på før vi dro i veien, men ingen hadde akkurat sett for oss at vi måtte campe midt i en skummel, øde og varm ørken. Jeg dro av meg skoene mine og la de fra meg i gulvet under setet i bilen og krabbet bak i bagasjerommet før jeg la meg ned og så ut på den stjerneklare natten igjennom vinduet. Det var nesten litt morsomt å være her, men på samme tid var det sykt skummelt fordi vi ikke visste hva vi skulle gjør. Eller hva som hadde punktert absolutt alle åtte dekkene våre. Jeg sukket og dro fram Iphonen min fra baklommen min og så på klokka, 22:42. Jeg lå våken i kanskje to timer til og bare hørte på den stille vinden og flaggermusene som kvitret oppi lufta før alt sluknet for meg.
