Lies,Lies & More Lies

680 28 0
                                    

Det var blitt natt. Kveldens mørkeste kveld. Selv hater jeg kvelden,den er så mystisk og skremmende, men samtidig kan den være utrolig vakker og fredfull.

Sånn følte jeg for Mausti.

Jeg lo i senga mi og tenkte over nøyaktig hva som hadde skjedd, fantaserte jeg? var det noe som vekket den kreative siden min?

Jeg lukket øynene, sakte men sikkert. Og prøvde og tenke på en logisk forklaring. Men jeg ble forstyrret av en ringetone fra mobilen min.

Jeg tok mobilen og sa et lite men veldig kraftfull Hei.

"Hei Hope! Kom deg ned til Andrew's fest da! Det er sååå vilt!"

Det var Chole.

"Chole jeg vet ikke helt, jeg vil ikke at det skal ende som forje månde.."
sa jeg med en litt usikker stemme.
"Hope, det var liksom bare en gang!"
"2"
Påpekte jeg.
Jeg hørte et lite sukk fra Chole.
"Ja ja, men jeg lover det blir ikke noe som forje gang! Så lenge du denne gangen VET hva du drikker!"
Jeg beit meg usikkert i leppene.Og sa
"Lover du og ikke la meg gå alene, danse alene,spise alene, og ikke forlate meg for en random gutt igjen?"
Chole begynte og le småsøtt.
"Jeg lover deg Hopiy, kom nå da det blir ikke noe fest om ikke jenta mi er der"
Jeg smilte litt og sa
"Ikke ha det gøy uten meg da,jeg kommer"
Chole ble overlykkelig og sa hade og lo på.

Jeg lo mobilen på skrivebordet og åpnet skapet mitt, med engang jeg gjorde det fant jeg den hvite korte skjolen min.

Den var helt snøhvit og stoppet ved knærne mine.

Jeg kunne ikke ungå og se de matchende høyhælene som var lagd i Tokyo.Cort kjøpte dem til meg, han vet alltid hva jeg vil ha.

Jeg tok på meg skjolen og høyhælene, og krøllet det lyseblonde håret mitt.

Jeg så meg i speilet og begynte plutselig og tenke på det lyseblonde håret mitt.  Jeg smilte litt for meg selv og sa
"Blondie"mens jeg smålo.

Jeg tok med meg den hvite jakka mi, og prøvde så godt jeg kunne og ikke lage noen lyder mens jeg gikk ned trappa. Men jeg ble fort avslørt av høyhællydene.

"Hoooope..."

Shit. Det var mamma.

"Hvor tror du, at du skal"

Jeg ble stille i noen sekunder. Mamma kunne overhode ikke vite at jeg skulle på en drikkefest.

"Ehm alså det er Cort.. han føler seg utrolig deprimert, og jeg ville bare muntre han opp med en middag" sa jeg mens jeg faket et trist smil. Jeg gikk noen hakk fra trappa og til stue døra.

"Men kjære vene, Hvorfor har du ikke sakt noe!" sa mamma mens hun raskt gikk opp fra sofaen.

"Jeg vet ikke, jeg bare ville ikke at du skulle se meg gråte" snufset jeg mens jeg begynte og "liksomgråte"

"Åå, Hope vennen" sa mamma mens hun forsiktig strøk over kinnet mitt.

Hun fortet seg til kjøleskapet og tok fram en hvit bløtkake med jordbær som pynt. "Her vennen" sa mamma, og ga meg den storebløtkaka.

"Takk" snufset jeg og var på vei ut av huset.

Mamma ropte

"Husk og være hjemme før 03:00 da,og si ifra om du skal overnatte!" mamma gikk helt til døra og vinket farvel.

Jeg liker ikke og lyge til mamma men, the party must go on!

BADTahanan ng mga kuwento. Tumuklas ngayon