Andrew ble helt forskrekket, jeg bare sto der og smilte.Han tok fram nøkklen sin,åpnet døra og løpte ut. Da var det bare meg og Mausti igjen.
Jeg småfnise litt.
"Hva?" Sa Mausti.
"Du liker meg du" sa jeg og fniste mer.
"Hold kjeft" sa han mens han smålo og dyttet meg litt.
"Ikke skad henne!du bruker ordet love men øynene dine bedrar deg! Haha lættiz, dette var så mye mer dramatisk enn en episode av hotel Cæsar" sa jeg mens latteren min fylte rommet.
"Aahhh, jeg ville ikke at noen skulle skade deg, det var alt" sa Mausti mens han klødde seg litt i den ene hånden.
"Så du forfølgte meg? Selv om jeg sa at du ikke skulle bare fordi du ikke ville at noen skulle skade meg?inrøm det baby, du eeeeeelsker meg" sa jeg mens jeg lo grepet på orde elske og latteren min ble mer høylytt.
"Baby?"
"Ja, du kaller meg jo Blondie så jeg tenkte hey hvorfor ikke baby? Babyer hører jo ikke på noen untatt seg selv, og de griner om de ikke får det som de vil, akuratt som deg" sa jeg mens jeg lo mere.
"Slutt og mobbe meg, kan vi bare stikke hjem?" Sa Mausti.
"Okey, baby" sa jeg mens jeg tok tak i hånda hans.
"Slutt da!"
"Naww, ble baby Mausti lei seg?"
"Blondie please'a"
"Okey da"
"Takk"
"Alt for deg...baby"
"HOPE!"
YOU ARE READING
BAD
Teen FictionHope Henderson er en helt vanlig jente, hun elsker gutter,festing og drama. Men så kommer Maustin, en utrolig frekk badboy. Mausti er alltid et skritt forran Hope på alt mulig,og det rareste er at han vet alt om henne. Mausti (eller M.D) om du vil...
