HAVFRUE ULVEN

Den siste utvalgte

Jeg våknet opp neste morgen ganske tidlig og gikk til balkongen for å se soloppgangen da det banket på døren « kom inn» gisper jeg og hører døren åpne seg « hva skjer?» sier jeg og forventet å se Niklas men når jeg snur meg ser jeg at det var Sam som står der « s Sam» sier jeg og lukker morgenkåpen flau « god morgen» sier han og ser på meg « g god morgen» sier jeg fort tilbake og smiler litt « foreldrene mine kommer på besøk om noen dager, jeg tenkte du ville vite det og så lurte jeg på om ... du kanskje hadde lyst å gå ut å spise sammen i dag , jeg skal på møte nå og frem til klokken 2 så vi kan gå etter det vis du vil» sier han og rufser seg litt i håret tydelig nervøs « jeg skal være klar 2 så kan vi jo snakke litt om besøket av foreldrene dine» smiler jeg og ser Sam smile litt han også tydeligvis fornøyd  « da ses vi nede i gangen 2» sier han og retter seg opp og går mot døren, da han åpner døren ser jeg både Niklas og Max stå der «så hva sa hun?!» sier de på likt og Sam snur seg fort mot meg og rødmer før han fort går ut døren og lukker « kronidioter! Kunne dere ikke ventet til jeg kom helt ut døren!» knurrer han høyt tydelig frustrert og begge beklager seg « men etter ansiktsuttrykket ditt å dømme så gikk dette i boks» flirer begge « seff gikk det i bok , hun er jo maken min , jeg var ikke det minste i tvil om at hun ville akseptere» hører jeg Sam si stolt « hmm virket ikke sånn før du gikk inn» sier Niklas « nei du sto og rufset deg nervøst i håret 5 minutter før du turte å så mye som banke på døren» ler Max og Sam knurrer « det var jeg slettes ikke» sier han og begge ler « okey okey, vel la oss komme oss på det møte så du rekker daten din med luna Nikki» ler Max og jeg hører de forsvinner ned trappen. Jeg ble sittende å le så tårene rant, jeg viste ikke Sam kunne være så morsom og ikke minst søt «god morgen Nikki» smiler Niklas og lukker døren etter seg «god morgen Niklas» sier jeg og tørker vekk noen tårer « har du grått!» sier han forbauset, jeg ler og rister på hode « jeg hørte samtalen fra utenfor døren akkurat nå og fikk latterkrampe» smiler jeg og han puster lettet ut og begynner å le han også « ja alpha Sam har sin sjarm» han setter seg på siden av meg og begynner å fikse håret mitt « lang fiske flette eller omvendt flette?» smiler han « fiskeflette takk» ler jeg og jeg begynte å tenke på boken igjen , hvordan kan jeg finne den? Og jeg måtte virkelig inn på rommet mitt hjemme å hente tingene mine , og ja du tenkte rett , jeg har gitt opp å dra herfra men jeg trenger fortsatt litt mer frihet , jeg har verken fått trent eller svømt på lenge og det kriblet i kroppen etter å få beveget alle sider av meg. Helt zoomet ut i mine egen tanker hører jeg plutselig Niklas snakke « Nikki ? Hallo hører du meg?» sier han bekymret « åå! Beklager jeg zoomet vist litt ut» sier jeg beklagende , Niklas smiler bekymret « vis du er bekymret for foreldrene til Sam så trenger du ikke være det , de er veldig snille men strenge» sier han og dytter meg i skulderen, jeg dytter tilbake og smiler « så vil du hjelpe meg å finne noe å ha på meg til senere i dag og til når jeg skal møte foreldrene hans?» smiler jeg og ser Niklas blekne i ansiktet « D det er vel ikke nødvendig , det er masse tøy i skapet» smiler han og prøver å vri seg unna « men det er jo bare dagligdags tøy, det er jo ikke noe fint til å møte foreldrene hans» sier jeg og ser uskyldig på han , jeg bruker en vær anledning jeg kan til å komme meg litt ut av huset selv om det er shopping. Han ser bort litt før han ser på meg igjen « greit , men på en betingelse» sier han og sutrer « hva som helst» smiler jeg og klemmer hånden hans « du må være i nærheten av meg hele tiden , man vet aldri hvem man møter» sier han strengt « okey , vi kan bare strente rundt slik» smiler jeg og holder hånde hans, Niklas rødmer og sukker « faen altså, du vet jeg er dårlig til sånn jente greier» sutrer han og jeg ler.

På shopping sentret finner jeg 3 kjoler jeg faktisk likte og som var behagelige noe som i seg selv var et under. Da vi hadde handlet ferdig og returnerte hjem sto Sam å ventet med inngangsdøren, jeg hoppet ut av bilen og smilte til han , men han enset oss ikke en gang å fortsatte å gå frem og tilbake helt i sine egne tanker  «Sam går det bra med deg?» sier jeg og går bort til han litt bekymret.  Han snur seg mot meg med øyenbrynene samlet «noe har bortført foreldrene mine» knurrer Sam og knytter nevene hard, jeg blir stående sjokkert og tar hånden hans og klemmer den «vi skal finne dem Sam, vi gir oss ikke før vi har funnet dem» knurrer jeg irritert jeg også. Vi kaller alle i flokken inn til møte og vi legger en plan på hvordan vi skal få funnet herr og fru Moon, som jeg nylig fikk vite at var etternavnet til Sam og familien hans. Vi var på vei til bilene for å begynne å lete da Clayton plutselig hiver seg rundt halsen min « ikke gå fra meg mamma! Jeg vil være med dere» klynker han og Sam knurrer lavt « det er for farlig! Tenk om noen kidnapper deg også» sier han og setter seg i bilen «bli hos resten av flokken og hold deg inne på lekerommet ditt, så er vi hjemme fortere en du aner» smiler jeg og kysser pannen hans før han løper inn i flokk huset igjen, jeg setter meg fort i bilen og vi suser av gårde mot der foreldrene has ble sett sist. « sorry...for i dag , jeg lovet å ta deg med ut å spise også skjer dette» smile Sam beklagende. Jeg snur meg mot han og smiler « vi har mange flere sjangser på middags date , men du har bare 2 foreldre så selvsagt kommer det først» sam smiler og rister lett på hodet « det er virkelig en grunn til at du er maken min» sukker han lettet og tar hånden min « hvem skulle ha trodd at jeg kunne være så rolig selv når familien min er bortført, før hadde jeg gått helt av skafte og drept alt jeg kom over , men nå sitter jeg her i bilen rolig og kontrollert å leter etter dem sammen med flokken» han ler litt og stopper « det er bilen til min far!» sier han forbauset  og hopper ut av bilen og ser rundt etter spor, jeg går ut og lukter med en gang en kjent lukt «Nord Rogues , mest sannsynlig flokken nærmest sjøen» sier jeg forbauset, jeg grøsser meg litt og tenker tilbake på da jeg var der for å gjøre enda ett av Maximus sine ærender, de var en helt motbydelig gjeng og på ingen måter en Rogues gjeng man tullet med uten vidre. Sam kommer bort til meg og ser forbauset på meg «hvordan vet du at det er dem , og hvordan kjenner du i det hele tatt til den flokken?» jeg ser på sam og jeg smiler beklagende « jeg skal fortelle deg alt , men akkurat nå har vi ikke mye tid... nord rogues er ikke noen man tuller med uten vidre , de er slu og kaotiske så å finne ett mønster i vakthold og rutiner er ikke lett, men jeg vet om en bakvei, men vi trenger sterke ressurser for å slå dem» sier jeg og Sam nikker « jeg gleder meg til å høre hvordan du vet alt dette» sier han og går til bilen.