Jeg satt på bussen og skrev en melding til Noah. "På bussen nå. Kommer om 5" Jeg satt og så ut av vinduet. "Shit." Jeg glemte Celine. Jeg ringte henne. "Hei, da er jeg på vei til Theodor og Noah. Hvor er du?" Jeg hørte latter i bakgrunnen. "Emmm, ja. Jeg er der allerede." Så klart var hun det. Jeg var ikke under noen omstendighet overrasket. "Kommer om fem." Sa jeg og la på.
"Hei!" Noah sto i døra med bare et håndkle rundt hofta. "Em, hei." Jeg tok meg selv i å stirre. Jeg flyttet blikket fra ham til sofaen der Celine og Luke satt. "Skal du inn eller?" Ett lite nikk. Jeg tok av meg skoene og jakka mi. "Hællæ!" Jeg så bort mot Celine. "Hvilken film ser dere?" Celine så på meg med et dypt blikk. "Uerstattelige deg." Så klart så de den mest klissete filmen noen gang laget. "Hvorfor ikke notebook eller Titanic?" Spurte jeg sarkastisk og jeg hørte Noah begynte å flire. "Jeg lot Celine velge." Var svaret jeg fikk av Luke. "Vel, jeg beklager for å dra Celine vekk fra deg, men hun lovte med å hjelpe til." Begge to så skuffet ut. Som barnehage barn som ikke fikk godteri.
Celine reiste seg motvillig og gikk mot kjøkkenet. Noah sto fortsatt ved siden av meg. "Du kan gå i dusjen vet du." Sa jeg til han. Han hadde gåsehud på bena. Han begynte å le. "Tusen takk." Han snudde seg og gikk inn på rommet sitt. Jeg skulle se hvor lang tid det tok før han husket at han skulle dusje. "Feil rom!" Ropte han og gikk inn på badet. Første dør til venstre.
Vi hadde nettopp tatt ut de siste bollene da gutta var ferdige med å fikse til festen. Det lave stuebordet var nå fylt med chips, boller, øl, brus og mye mer. Noah stressa rundt og ringte etter pizza og sjekka om folk kunne komme. Jeg satte meg i sofaen med Celine og Luke og åpna en brusboks. Noah sto og snakket med Theodor. Plutselig snudde Theodor seg, så på meg og begynte å le. "Sjuke! Nei så bra!" Han lo så mye at han ikke fikk puste. "Hva er så morsomt?" Spurte jeg veldig forvirret. Det så ut som om Theodor skulle til å si noe, men han knakk sammen i latter igjen. Jeg så på Noah, men da knakk han også sammen. Jeg satte fra meg brusen og reiste meg opp. Jeg gikk bort til gutta og så hva de drev med. "Dritsekker." Jeg tok tak i mobilen min for å ta den tilbake, men Noah holdt fast i den. "Hva driver du med?" Spurte jeg, men lurte ikke egentlig. "Jeg beholder denne i kveld sånn at du kan være sosial." Jeg bare så på han.
"Hvordan vet du at jeg ikke er verdens mest sosiale person?" spurte jeg. Theodor, som fortsatt lo hysterisk mye fra før, begynte å le enda mer. "Er det mulig? Vær stille."Jeg sparket han i siden og himlet med øynene og slapp motvillig telefonen min. "Greit," Jeg ga Noah en klem "men hvis jeg ikke har mobilen min, så skal ikke du ha din heller." sa jeg og snappet til meg mobilen hans fra baklomma hans. "Du vet at jeg nå kommer til å være stuck til deg hele kvelden?" Det var ikke det verste som kunne skje, men jeg ville ikke at han skulle vite det. "Æsj, nei. Da vil jeg ikke ha den." Jeg ga ikke mobilen tilbake. Han begynte å flire. Jeg satte meg i sofaen. "By the way, Theodor. Jeg vil fortsatt vite hva som var så morsomt." Han ristet på hodet og sa "Jeg fant bare ut hva plomme betyr."
Jeg kjente at jeg ble helt varm i ansiktet. Så klart de hadde funnet ut av det. Noah satte seg ned ved siden av meg og hvisket "Det ble plutselig mye morsommere å være en syk plomme." Jeg så på han og smilte og han smilte tilbake. Han sluttet å smile brått. "Shit. Her, jeg må ha tilbake mobilen min." Jeg ga ham mobilen. "Hvorfor det?" Han bare ristet på hodet og gikk. Jeg så på Theodor. "Theo? Gjorde jeg noe?" Han flirte og ristet på hodet. "Centineo er litt rar, ikke tenk så mye på det." "Centineo." hvisket jeg til meg selv. Jeg gikk inn på rommet hans. Boka jeg hadde lå fortsatt på det lille salongbordet akkurat sånn jeg hadde lagt den dagen før. Jeg gikk bort til bokhylla og så på bildene der. Det var skrevet på dem bak. Det var bilde av han og en kjempe pen jente med brunt, langt hår og brune øyne, som Noah sine. Jeg leste bak, "Gratulerer med dagen!!" Hun kunne ha vært søsteren hans. De ligner veldig.
Det var en bok på hylla som skilte seg ut. En hvit bok med myk perm, uten tittel. Jeg tok den ut av bokhylla og så på den. Det var en slags notatbok. "Jeg ville ikke gjort det hvis det var meg." Det var en jente jeg aldri hadde sett før. Hun hadde kort, svart hår med sidecut på ene siden. Hun hadde en croptop med samme blåfarge som stripene i håret. Hun var veldig edgy, men virket snill. "Ikke det?" spurte jeg og hun bare ristet på hodet. "Han skriver og tegner i den når han er lei seg, han lar ingen se i den." Hvordan visste hun det? Jeg satte boken inn i hylla igjen, men tok en lapp som nesten falt ut og la den i baklomma mi. Hun rakte ut en hånd med fingerløse hansker. "Sky." Sa hun og klemte hardt. "Kim." Svarte jeg og prøvde å klemme hardt tilbake, men klarte det ikke. "Hvordan kjenner du Noah?" Spurte hun og lente seg mot dørkarmen. Jeg begynte å le, "For å gjøre lang historie kort, så glemte jeg mobilen min på bussen og når han ga den tilbake viste det seg at han egentlig var skikkelig kul og vi ble venner." Sky nikket. "Han er ganske kul ja." Jeg prøvde å komme meg ut, men Sky sto i veien. "Jeg må på do." Sa jeg veldig forsiktig. Hun smilte og flytta seg.
Jeg gikk inn på doen og satte meg på lokket. Det var en tegning, lappen fra boka. Det var en tegning av en gutt med mange sverd, piler og økser i ryggen. Gutten hadde et smil om munnen men tårer fra øynene. Ved siden av gutten sto en jente og smilte. Det var noen som røsket i håndtaket og jeg stappet tegningen i dekselet på mobilen. "Det er opptatt!" ropte jeg, men jeg fikk bare svaret "Kimberly! Åpne!" Det var Celine. Jeg åpnet døren og Celine kom inn og falt sammen på gulvet. Hun satt der med ryggen lent mot veggen og ansiktet i hendene. Hun pustet veldig tungt. "Hei, hva skjer?" Jeg satte meg ned ved siden av henne. Jeg har aldri vært spesielt flink til å trøste så jeg bare satt der. Celine gråt ikke, hun satt med hodet bøyd og pustet tungt og det tok meg alt for lang tid å huske at hun får panikk av mye folk. "Okay, jeg forstår at det er mye folk. Hva skjedde med Luke?" Prøvde jeg meg fram med. "Han begynte å snakke med folk." Jeg tok hånden hennes. "Det går bra, det går bra."
Mobilen min vibrerte. "Hvor er du?" Det var Noah. "Cece? Går det bra nå?" Et lite nikk. Det var alt jeg trengte. Hånden hennes var mindre enn min, men ikke så mye mindre. Jeg trakk henne opp fra gulvet og åpnet døra. Musikken hadde blitt mye høyere og det var folk over alt. Jeg så etter Noah, eller "Centineo" som Theo hadde kalt han. "You okay?" spurte jeg Celine. Et lite nikk. Jeg så Luke bak oss. "Hysj." Hvisket han. "Har du sett Luke?" Spurte jeg og et glis bredte seg utover ansiktet mitt. Celine så det og i samme øyeblikk skrek hun til. "Hei baby." Luke løftet armen sin etter en high five, noe jeg absolutt ble med på. "Beste jeg noen gang har vært med på!" Jeg så Celine glise og jeg snudde meg brått. "Hei."
