"Endelig." Jeg hadde fått en melding tilbake. "Er på vei til byen nå. Hvis du kan møte meg så får du tilbake mobilen din." Jeg tror jeg aldri har vært så glad for en melding noen gang tidligere. Det var bare 5 minutter siden jeg hadde dratt fra kafeen. Jeg satt på en benk i parken rett ved. Forhåpentlig vis hadde ikke Celine oppdaget at jeg tok mobilen hennes. Jeg tror nok ikke det, hun er nok for opptatt med Liam. "Hvor i byen skal du?" Jeg sendte meldingen for å få svar bare et halvt minutt senere. Jeg likte det. Det er så mange som bare ser en melding og velger å ikke svare med en gang. "Kafé Tamares."
"Skal han hit?" Av alle steder han kunne ha dratt, dro han hit. Hvordan kunne han dra hit? hvem skulle han møte? Hvorfor? Alle tankene surrer rundt i hodet mitt. Jeg gikk til bakeriet. Det var 5 minutter til vi skulle åpne. Jeg gikk inn. "Cece, tenk fort!" Ropte jeg og kastet mobilen til henne. Liam tok den imot. "Takk du." Celine snappet til seg telefonen raskt. "Hva gjorde du?" Jeg bare smilte tilbake. Vi åpnet kafeen mens Celine sjekket mobilen sin.
"Du snakka med Noah!" Ropte hun litt for høyt. Liam så forvirret på meg og så Celine. Frem og tilbake. "Hun snakka med hvem så du?" Han virket litt vel overrasket. "Din lille bæsj. Du forlot meg for å snakke med en gutt?" Jeg begynte å le. Som om hun ikke hadde gjort det i en time nå. "Det er en rekkefølge på ting. Få tilbake mobilen fra Noah og så bli avhørt av deg når det gjelder Noah. Jeg kan ikke bli avhørt av deg ennå." Hun bare skulte på meg og så fornærmet ut av vinduet. Hun var ikke sur lenge. "Kim! Epler og plommer! De er over alt! De kommer denne veien." Det knøt seg i magen min.
De kom inn og fant et sted å sitte. Til å være så mange bråkte de veldig lite. Celine ville gjerne ta jobben min som servitør, og gjorde en veldig god jobb. "Tre kanelboller, et wienerbrød og et rundstykke med ost og skinke. Ikke smør." Hun smilte. "Jeg vet ikke om jeg så Noah eller ikke, men han som ville ha wienerbrød var sykt søt." Jeg måtte le av henne. Hun var nusselig, men hatet at folk sa noe om det. Hun har Store øyne som skinner enda mer enn vanlig når hun blir glad. Hun har gyllent, mørk blondt hår rom går litt lenger enn skuldrene. Hun er nydelig.
Jeg hentet kanelbollene og wienerbrødet fra ovnen og ba Liam om å smøre på rundstykket. Det tok ikke lang tid, så fik Celine lov til å levere det. Uansett hvor flik hun var som servitør var hun en gullfisk. Hun glemte alltid noe. Jeg gikk bort til guttene og spurte dem, "Vil dere ha noe å drikke?" Jeg gikk med en løs croptop, highwaistede svarte jeans og svarte converse. Jeg så ikke på guttene en gang. Jeg hadde håret opp i en messy bun og som alltid, en blyant i håret.
"Jeg tar en limonade. Skal dere andre ha noe?" De andre sa hva de ville ha og så gikk jeg. Inn på kjøla for å hente to cola, to limonade og en vannflaske. Jeg satte dem på et serveringsbrett og hentet glass. Celine hadde forduftet. Hun hadde vel forduftet inn på kjøkkenet der Liam hadde meldt seg frivillig til å bake idag. "Takk for hjelpen Cece, setter stor pris for det." (Igjen, merk sarkasmen.) Jeg skulle til å plukke opp brettet da jeg hørte, "Er du sikker, bro?" "Jeg er helt sikker, det er henne." En av dem så mot kjøkkenet. "Hvem av dem? Hun søte som gikk inn på kjøkkenet?" Jeg hadde brukt veldig lang tid på drikken allerede. Selv om jeg gjerne ville høre mer, så måtte jeg gi dem det.
Ett skritt, enda ett. Jeg skulle gjøre det. "Her er drikken. Beklager at det tok litt tid." Jeg satte brettet ned på bordet og alle tok det de skulle ha. "Tusen takk. Kimberly." Det ble veldig stille. Jeg så ned og så opp på han igjen. "Bare Kim." Han begynte å flire litt. "Okei, tusen takk. Bare Kim." Jeg måtte flire litt. Han var så søt der han satt. De brune øynene hans glinset når han smilte og han hadde brunt sukker på overleppa. "Det var Noah, ikke sant?" Han nikket. "Vent nå litt. Hvordan kjenner dere hverandre" Spurte en av kompisene hans. "Han har mobilen min." Svarte jeg og han som stilte spørsmålet virket enda mer forvirret. "Før vi forklarer så må vi gjøre klart noe." Sa Noah. Jeg ventet på å få høre alles navn. "Har du laget denne?"
