Jeg gjorde det han ba meg om, jeg satt meg ned at med han. Han virket så fokusert i det han gjorde at jeg ble fasinert av han. Etterhvert han merket tydeligvis at jeg så på han. Han snudde ansiktet sitt mot meg og så på meg.
- Trenger du noe? Siden jeg er assistenten din bør jeg gjøre det du vil, ikke sant? Spurte jeg.
- Er du sikker på at du skal gjøre alt jeg vil? Spurte han.
________________
Jeg viste ikke helt hva jeg skulle si, det spørsmålet skremte meg litt. Hva er det han vil? Sånn type ting skjer bare i fanfictions for faen. Vi så på hverandre en stund.
- Du burde se ansiktet ditt når jeg sa det, hahahah.
- Ja. Sa jeg og så ned på gulvet.
- Du, jeg ville ikke skremme deg. Han sto opp og klemte meg.
- Det går bra. Sa jeg, mens jeg prøvde å få meg selv løs fra klemmen hans.
- Jeg kommer aldri til å skade deg. Sa han.
Jeg nikket og satt meg ned på stolen. Jeg tror at han hadde merket at jeg var litt ukomfortabel etter det som hadde skjedd.
Han sa at jeg kan gå hjem hvis jeg ville men, jeg sa at det går bra. Så jeg ble sammen med han til slutten av dagen.
