Romia

2

"Saga? Skal du ikke si noe til meg?" Han satte seg ned ved siden av meg og hvisket ordene i øret mitt. Jeg svelget ned vannet. Hardt. Jeg kunne kjenne smerten fra langt nede i ganen presse på. "Hei" Sa jeg med en ironisk mine. Han smilte sjevt. Fy faen så kjekk han er! Jeg la merke til at Angelika sto foran haugen av elever. "Hei!" Skrek hun høyt. Jeg merket at lyden fra latteren og småskravlingen forsvant. "Velkommen tilbake alle sammen!" Hun smilte. Jeg himlet med øynene. Dette sa hun hver eneste gang elevene kom tilbake fra ferie. "Vi starter opp med at jeg skal lese opp partnerne som dere skal ha frem til jul" Hun dro opp en papirlapp fra lommen, da jeg la merke til at mr. Amnesty kom inn i rommet. Den strengeste læreren på hele skolen. Han hadde vært i militæret før han kom til skolen, og ledet nattakademiet sammen med Angelika. Han var også historielærer. "Og ingen får klage!" Han skrek ordene. Jeg kunne nesten høre redselen til mange av elevene. 

Mr. Amnesty er en høy, VELDIG muskuløs, skallet mann. Han er sykt streng, og jeg vedder at han hadde tatt spanskrøret i bruk hvis det fortsatt var lovlig. 

"Da leser jeg opp. Veronica og Emmy" Der var Emmy tatt. Angelika fortsatte å lese opp en haug av navn. Jeg hadde vært i nattakademiet siden jeg var fem år. Jeg var ikke bare litt god, men best. Likevel ble jeg møtt opp med øvelser og oppgaver jeg fortsatt slet med. Og ble ofte satt opp med enten nybegynnere eller utrolig gode elever. Nybegynnere så jeg kunne lære dem opp. Utrolig gode så de kunne utfordre meg litt. 

Angelika hadde lest opp nesten alle da jeg hørte mitt egent navn. "Scott og Saga" Kjeven min strammet seg til. Scott reiste seg. "Klar for dette?" Han strakte armen sin mot meg, men jeg reiste meg på egen hånd. Sikkert nybegynner. "Første øvelse idag er noe som kalles hand over" Startet mr. Amnesty, mens Angelika nikket. "En av dere skal stå på matten. Vi skrur av lyset. SÅ skal den andre angripe, og den som står på matten skal legge angriperen i bakken. Angelika og jeg kommer og demonstrerer for de som ikke har lært seg teknikkene. De andre kan bare begynne" Lysene ble skrudd av. Scott kom nærmere meg. Vi sto nesten helt inntil hverandre nå. Angelika kom bort til oss. "Dere bare begynner" Hun blunket til meg, og Scott så frem og tilbake på meg og Angelika. "Hva var det" Han tok et steg tilbake. "Ikkeno, Jeg angriper" Sa jeg raskt. "men..." Men han klarte ikke si noe mer før jeg hadde gjemt meg i skyggen. Dette blir lett. Jeg løp mot han og kastet meg over han, men han tok tak i håndleddet mitt og beinet mitt og kastet meg i bakken så hardt at det føltes ut som at gulvet bøyde seg. "Bra Scott" Sa Amnesty i det han passerte. "Du vet hva vi forventer av deg, Saga" Jeg himlet med øynene. "Ja" Sa jeg med en irritert stemme. 

Jeg ble lagt i bakken flere ganger den timen, men mot slutten fikk jeg overtaket, og det var han som følte smerten i fallene. Jeg satte meg ned i garderoben. Dampen fra dusjene var overveldene. Emmy kom bort til meg i håndkle. Vanndråpene rant ned skuldrene hennes. "Går det bra eller?" Hun satte seg ved siden av meg. "Egentlig ikke. Har jeg blåmerker på ryggen" Jeg snudde meg rundt. "Ehhh.... Ja! Herregud! Det ser ut som du har falt ned en fjellvegg. Hvem fightet du mot? Jeg fikk en tåpelig liten nybegynner!" Hun så meg inn i øynene. "Scott" Jeg så ned og foldet hendene. 

Dagen etter satt Emmy, Katherine, Trace og jeg ved frokostbordet. "Hvilke fag skal dere ha etterpå?" Trace tok en slurt av appelsin juicen sin. "Matte, engelsk, gym, arketektur og mer Matte" Emmy så skuffet på oss andre. "Engelsk, Mote eller no, Samfunnsfag og noe mer greier" Katherine så ned på neglene sine. "Fransk, engelsk, matte, historie og norsk" Trace smilte til meg. "Hva med deg da, Saga?" Jeg kikket på henne og lente meg tilbake i stolen. "Skulker alt unntatt engelsken som jeg skal ha om noen minutter og Historien som jeg skal ha i siste time" Jeg reiste meg. "Sees senere" 

Engelsktimen var ganske kjedelig, men Angelika ble glad for oppmøte. Jeg var ute i skogen. Solen skinte gjennom trærne. Luften var friskere her. Jeg kunne kjenne lukten av gran og furu. Jeg løp bortover stien helt til jeg kom inn på en liten sidevei. Der fortsatte jeg til jeg kom til en stor dam. Det var aldri noen her. Jeg satte meg inntil et stort tre og pustet lettet ut. Ingenting var som friheten selv. Jeg begynte å tenke på hvordan det ville vært hvis foreldrene mine levde. Kanskje jeg ville bodd i et palass? Eller et lite søtt hus, i en stor gate. Jeg ville sikkert få den ekte opplevelsen av High school og å kunne gå til skolen. "Ser ut til at veiene våres møtes på flere steder" Jeg kikket opp. "Scott" Han satte seg ovenfor meg.