Rommet ser ut som en himmel, himmelen som jeg flyr gjennom når jeg danser. Når jeg danser på gulvet i rommet føles det som en scene som blir vist foran tusenvis av folk. Jeg drømmer når jeg danser, alle mine bekymringer forsvinner når jeg danser drømmen min videre. I mens musikken fortsetter å spille, kroppen min stopper å føle rytmen, og alle mine tanker kommer tilbake. Kroppen min slutter å fungere og jeg detter på gulvet. Alt kommer tilbake, alt blir som et helvete igjen.
Jeg ser opp på taket og tenker "Tror du virkelig at alt kommer til å vare likt sånn som før?"
Svaret er NEI men, jeg har fortsatt et håp, et håp om å ha et lykkelig liv.
Som du har allerede merket det er noe galt med meg, hvis jeg kan si det på denne måten. Jeg elsket alltid å danse, helt siden jeg kan huske. Men 3 år siden, når jeg var 15 år. Jeg var på vei hjem fra dansetimen og jeg tok taxi. Det ble en bil ulykke, sjåføren overlevde ikke og jeg skadet en av mine bein. Det tilførte til at jeg kunne aldri danse like bra igjen. Jeg ga ikke opp etter ulykken men, jeg viste også at det var ikke vits å prøve lenger.
Jeg ville bli en profesjonell og etter dette alle mine drømmer ble låst i tankene mine. Nå er dans en hobby og det er det eneste som gjør meg glad for tiden. Familien min var alltid imot drømmene mine og jeg bestemte å flytte ut for meg selv. De trodde ikke at jeg kommer til å greie meg med de" tåpelige drømmer" sånn som de brukte å kalle det.
De tok ikke feil men, de hadde ikke rett. Jeg har fått en jobb tilbud i en firma "BigHit" og jeg vet ikke om jeg skal ta jobben eller ikke. Don't get me wrong.
Jeg har ikke noe imot "BigHit" men, jeg er en ARMY og det er problemet mitt.
