En slutt el en start?

Novelle

«Jeg vil ikke» stønner gutten.
«Kom an, er du pingle eller? Du må da tørre og leve livet litt litt hvertfall» svarer jenta.
Hun sitter i passasjer setet og presser gutten til og kjøre mye høyere en fartsgrensen tillater.
«Men hvis vi blir tatt, så mister jeg sertifikatet» sier gutten opprørt. Han angrer på at han ble med på denne turen, selv om jenta er per er ikke dette noe han ellers ville ha gjort.
«Du er så pysete» sier jenta.
«Nei, det er jeg slettes ikke» sier gutten og begynner og kjøre enda fortere.»
«Sånn skal det være» gauler jenta mens farten går ifra 100-120-150. Bilene på motorveien svinger skremt unna.
Gutten kjører ikke fortere, men han holder farten en stund før den begynner og tikke nedover.
«Hva er det du gjør?» gauler jenta. «Fortere!!!»
Gutten vil egentlig ikke, men presser bilen opp imot 170 km/t.
Han kjører en stund før han prøver og få den ned i fart igjen.
Han prøver
Og prøver
Og prøver.
«Den vil ikke bremse» roper gutten.
Jenta ser skremt på han.
«hvorfor vil du bremse?» ler hun.
Hun skjønner ikke alvoret.
Stemmen til gutten blir sterkere, mer solid.
«Den vil faen meg ikke bremse. Jeg vet ikke hva som skjer»
Det virker som om jenta begynner og skjønne alvoret.
Øynene hennes slåes opp mens hun hvisker for segselv.
«Hva skal jeg gjøre?
Hva skal jeg gjøre?
Hva skal jeg gjøre?»
De sitter der, begge to med øynene fult utslått.
Gutten konsentrerer seg om kjøringen.
Jenten om hva de skal gjøre.
«Jeg har det» roper jenta ut. Hun tar opp telefonen og ringer 113.

Ingen på nødsentralen vet hva de skal gjøre.
Hvis man krasjer en bil som går i over 70 km/t før man. Ikke grunnet at du blir most mot noe, men at kroppen ikke tåler presset.
De foreslår det meste
Få den til og kjøre ned i vann
En tjukk tjukkas?
Be passasjerene hoppe ut
Til slutt kommer en lærling på en ide
Sinnsykt, men kanskje.
Feste en tråd på hver breiside av bilen.
Få en annen, sterkere bil til og sakke farten litt etter litt.
Redde passasjerene.
Ideen, som er den eneste de greier og tenke fram i farta tar en stund før den blir godtatt.
Med en «stund» menes 2 minutter.
De må tenke raskt
Handle raskt
Redde liv.

De drar ut på med en traktor.
Traktoren blir stående slik at den kommer til og havne rett bak bilen.
Hvis de treffer.
Det og treffe en bil i meget høy hastighet på 2 steder er vannskelig.
Det skjer Max 1/100 000 gang av gangene det prøves på.
Ikke det at det er blitt prøvd så mange ganger.
De greier det.
Hvem skulle trodd det?
Ikke jeg.

Nå må de greie og bremse bilen. Bremse den sakte men sikkert slik at de ikke krasjer og dør.
De bremser litt, men bilen er sterkere en de trodde.
De bremser mer, det kommer et lite rykk i bilen. Det virker heldigvis ikke som et gjør noen skade.
De bremser mer og mer, til bilen til slutt står i ro.
En sykebil som har fulgt etter dem hele veien parkerer raskt på siden av veien.
Ambulansemannskaper løper fram fort som fly.
Gikk det bra?
Gikk det ikke bra?
Du vet, gjør du ikke?

—
Lol, sorry dårlig slutt (hvis du har orket og lese igjennom alle 560 ish ordene.) personlig hater jeg åpen slutt, men det er likevell veldig praktisk og skrive.
Xoxo
PS
Den skal bare være 1 del lang