Kapittel 14

110 3 0
                                    

Jeg trakk meg ut av klemmen og vi så hverandre i øynene. for noen vakre øyne. plutselig bøyde han seg fram og KYSSET MEG! Vi kysset lenge. plutselig kjente jeg en hånd bevege seg opp magen min og rett på puppene mine.

Jeg avbrøt kysset og ropte i ansiktet hans: "HVA ER DET DU GJØR?!"

"Unnskyld, det var bare det perfekte kysse øyeblikket." Sa han.

"Ikke det! Eller det også.." sa jeg. det så ikke ut som om han fulgte med. han var altfor opptatt med å se på dem. Jeg bitchclapset han.(autocorrect retter det hele tiden sorry.)

Jonathans POV

Christina hadde vært borte i over en halvtime. Jeg måtte se om hun hadde det bra! jeg gikk og lette over alt men jeg fant hun ikke. Kanskje hun er på rommet sitt?

Rommet hennes hadde åpen dør og elg hørte stemmer. Antakelig Christinas og Martins stemmer. Jeg lente meg til dørkarmen og lyttet.

"Hvorfor bryr du deg." sa Martin, mest sannsynelig.

"Gå å ha det gøy med kjæresten din!" fortsatte han. Hvordan vet han det?

"Han er ikke...." begynte Chistina men hun stoppet opp. Trodde hun ikke at vi var sammen? Jeg trodde kysset vårt gjorde det ganske tydelig!

"Vel... vi er kanskje kjærester, men hva er galt med det?" Sa Christina.

"Fordi jeg liker deg Christina! Jeg elsker deg! Helt siden jeg så deg i første klasse! Jeg elsker deg!" Sa Martin med grøtete stemme.

Nå ble plutselig samtalen deres mye mer interessant. Jeg snudde kroppen min mot døren og så på dem.

Øynene deres møttes og plutselig KYSSET MARTIN MIN CHRISTINA!!!!!! Jeg hadde mest lyst til å slå han men i stedet løp jeg tilbake til spillrommet i tårer. Hvordan kunne hun?!

I spillerommet satt Daniel og Marta og kysset? herregud kysser alle bortsett fra meg i dag?!!!!

Christinas POV

"Det gjorde jævlig vondt!" skrek Martin. Han Hadde endelig sett opp fra puppene mine og opp mot øynene mine. han så fortvilet ut.

"DU FORTJENTE DET!" ropte eng i ansiktet hans. Jeg begynte å gråte. "KOM DEG UT MARTIN!"

Han reiste seg opp, smilte mot meg og sa: "Du har deilige pupper." han lo.

"PERVO!" Ropte jeg i det han smalt igjen døren. mens jeg ble igjen og gråt. Jeg likte faktisk kysset, jeg likte at leppene hans var på mine. Men han er ikke Jonathan. Jeg får ikke de samme Sommerfuglene jeg får av Jonathan. Jeg får små nervøse sommerfugler.

Jeg liker Jonathan bedre. Å NEI!!! Jeg har kysset en annen enn han! Han kommer til å bli knust når han for vite det. Vi er tross alt sammen.

Jeg tørket tårene og fikk det til å se ut som at jeg ikke hadde grått i det hele tatt. Så gikk jeg til Spillrommet, men Jobathsn var ikke der. Det var BARE Daniel og Marta, de satt der og flørta med hverandre. Jeg så bare for meg Jonathan og meg. Jeg sukket.

"Hvor er Jonathan?" spurte jeg. jeg kjempet hardt mot tårene.

"Han kom gråtende fra rommet ditt og mumlet bare Christina hele tiden." svarte Daniel. stemmen hans var veldig dyp og sexy. Akkurat som jonathans.

"Hva?" Han må ha sett meg og Martin! Å nei! Jeg har ødelagt alt mellom oss.

"Hvor er han nå?" spurte jeg. jeg var virkelig på gråten jeg azza.

"Tror han er på rommet mitt." sa Daniel. "det er nummer 16." han hev noen nøkler til meg og jeg løp til rommet hans.

Døren var åpen så jeg trengte ikke nøklene. Jonathan satt på sengen og gråt stille.

"Jonathan?"

"Å, hei. Ferdig med å kysse?" Sa han frekt.

"Jonathan, la meg....." han avbrøt meg.

"Forklare hva da? forklare at du stakk tingen i halsen hans? At du nøt hvert eneste sekund av det? At du hadde hende i håret hans? Nei takk du." sa han med en frekkere tone.

"Jonthan ikke vær sånn." sa jeg og gikk mot han.

Han reiste seg opp. han hadde rødete øyne enn da vi møtte han.

"Forklar da!" sa han.

"Jeg vet ikke, det bare virket så riktig å kysse da." sa jeg. Å-Å. det siste burde jeg ikke sagt så jeg skyndte meg å si: "Jeg forestilte meg at du var Martin. Jeg så for meg ansiktet ditt på han. Men så innså jeg at det ikke var det, fordi du ville aldri klådd på meg!"

"Klådde han på deg?!!!! han skal få! Den lille! sa han. Men jeg avbrøt han med et kyss.

Det var det beste kysset hittil. Det var som om vi var de eneste menneskene på jorda. Fordi verden var blitt overtatt av zombier! og det var opp til oss pg redde verden fra undergang! Okay nå overdriver jeg litt....

Han avbrøt kysset og sa: "Jeg ville aldri klådd på deg." jeg smilte og kysset han kort. "MER!" Sa han med babystemme.

"Ne...." jeg fikk plutselig en voldsom smerte i ryggen det svei. det var som to millioner budstikka på en gang. jeg kollapset på gulvet og lå på bakken og pustet tungt. Jonathans munn bevgde på seg men jeg hørte det ikke.

"Jeg elsker deg." hvisket jeg veldig veldig lavt før jeg forsvant.

~_~_~_~_~_~_~_~_~_~_~_~_~_~_~

A.W. Uh... spennende? Hva er galt?

Jeg holder på med en ny historie, den heter lost så gjerne skjekk ut den!😻 da hadde dere vært best❤️

Gjerne vite og kommentar på historien hvis du liker den😍

AngelWhere stories live. Discover now