SESONG 2 / DEL 12

92 3 1
                                    




Sara pov

Akkurat nå står jeg på kjøkkenet og lager middag til Charlie, Marcus og meg. Marcus dro på senteret med en kompis fra ungdomsskolen for sånn 3 timer siden. Han er på vei hjem nå. Jeg skulle akkurat til å sette tacolefsene inn i ovnen da det plutselig begynner å plinge i mobilen min. Jeg fikk et bilde av Martinus. Han og jeg tekster jo aldri sammen... Jeg åpner meldingen og måtte kjempe med å holde tårene inni meg. Det går ikke, jeg klarer ikke holde dem inni meg. Dere lurer kanskje på hva bildet var av... Det var av Marcus og Lena. Martinus skrev: Beklager, jeg er lei for det!!! (bildet over) De kysset. De smilte. De løy. De sviktet. De såret. Jeg så ned på meg, bare for å være sikker på at hjertet mitt fortsatt var inni kroppen min. Det gjorde så vondt. Jeg satte meg taust ned i sofaen, uten å tenke på at jeg burde ta maten ut av stekeovnen. Uten å tenke på å ta stekepannen av stekeplaten. Jeg bare sank ned. Stille, lydløst. Marcus kom inn i stua. Jeg hadde så lyst til å slå til ham, men jeg gjorde det ikke. Istedenfor begynte jeg å skrike. Jeg var helt sikker på at noen hadde ringt til politiet. Det skar i ørene mine. Det var et rop om nåde. Det var et rop om hat, fortvilelse, svik. Marcus sine øyne var helt tomme. Han så veldig redd og bekymret ut. "Marcus Gunnarsen, hva er dette for no'?!?!?, roper jeg. Jeg peker på bildet jeg fikk av Martinus. «La meg forklare!» svarer Marcus litt redd. Jeg bare tar med meg Charlie og løper så langt jeg bare kan. Etter en stund med løping bestemmer jeg meg for å ta en tur til Martinus, det var jo faktisk han som hadde send det bildet. Jeg ringer på døra og en trøtt Martinus åpner. «Nei men hei Sara» sier han smilene. Jeg smiler ikke jeg bare går rett bort til han å gi han en klem mens jeg gråter. «Såså Sara, dette kommer til å ordne seg» sier han med en beroligende stemme. Martinus tar meg med bort til sofaen og finner is og chips. Vi setter oss å ser en film på Netflix. Jeg holder Charlie tett inntil meg. Etter en halv time av filmen ser jeg Martinus har sovnet på skuldrene min. «Å så søt» sier jeg til meg selv. Jeg dulter litt borti han sånn at hun våkner. Han ser meg dypt inn i øynene og lener seg mot meg. Jeg gjør det sammen og plutselig KYSSER VI!! Jeg nyter det, jeg kan kjenne de deilige leppene hans mot mine. Selv om det føltes litt feil på tanke med Marcus brydde jeg meg ikke. Jeg nøyt hvert sekund av det fantastiske kysset.

Martinus pov

Ahhhh det var veldig digg å kysse Sara. Jeg hadde liksom hatt et lite cruch på henne en stund, men hun var jo liksom sammen med Marcus. Jeg lener meg bort fra kysset og sier «Sara, jeg vet dette kommer litt brått på. Men vil du bli sammen med meg?» Sara ser litt rart på meg før hun..........

______________________________________

Ny del!!! Takk for at dere leste ❤️

| SKOLENS BITCH | MARCUS OG MARTINUSTempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang